Mozart-noter: Den komplette guiden til musikken hans på papir
Wolfgang Amadeus Mozart skrev sitt første stykke som femåring — en liten Andante som faren Leopold kladdet inn i søsteren Nannerls notebok, fordi gutten ennå ikke kunne skrive noter selv. Tretti år og over 600 komposisjoner senere døde han midt i en setning i Requiem, K. 626, med fjærpennen så å si fortsatt i hånden. Alt imellom — operaene, symfoniene, sonatene, konsertene — lever i dag videre som noter spilt av millioner, fra konservatoriestudenter til helgehobbyister som prima vista-leser ved kjøkkenpianoet.
Han komponerte i hodet, og trykket så bare på «print»
Mozarts originalmanuskripter er forbløffende rene. Der Beethovens partiturer kan ligne et åsted — overstrøkne takter, revne sider limt sammen igjen, blekkflekker av ren raseri — er Mozarts sider ryddige, presise og nærmest uten rettelser. Han skal ha sagt til dem som spurte at musikken allerede var ferdig i hodet hans før han skrev en eneste note; manuskriptet var bare siste steg.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Ouverturen til Don Giovanni viser denne gaven i sin mest ekstreme form. Mozart førte inn at hele operaen var fullført 28. oktober 1787 — kvelden før urpremieren i Praha.¹ Han komponerte ouverturen gjennom natten mens kona Constanze holdt ham våken med historier, og orkesteret prima vista-leste hele verket i Ständetheater kvelden etter. Publikum elsket det.
Fra abonnements-konserter til ditt notestativ
I sin levetid ventet ikke Mozart på royalties — de fantes knapt ennå. I stedet jobbet han målrettet. Han solgte abonnementer på sin egen konsertserie i Wien, urfremførte nye klaverkonserter og tok inntektene rett i egen lomme. Han inngikk avtaler med det wienske forlaget Artaria & Co. og skrev stykker spesielt for velstående pianoelever — minst to konserter ble skreddersydd for eleven hans Barbara Ployer.
Å orientere seg i den enorme produksjonen hans i dag er enkelt takket være Ludwig von Köchel, som i 1862 utga den første vitenskapelige katalogen over Mozarts verk. Derfor har hvert stykke et «K.»-nummer. Bla gjennom alle 600+ verk i Köchel-katalogen vår →
Hvorfor det ser lett ut, men ikke er det
Pianisten Artur Schnabel formulerte paradokset treffende: «Mozarts sonater er enestående; de er for lette for barn, og for vanskelige for kunstnere.»² Notebildet ser tynt ut sammenlignet med et partitur av Beethoven eller Brahms. Men nettopp denne gjennomsiktigheten er problemet — det finnes ingen steder å skjule en bommet note eller en lat frase. Hver skala må glitre, hver melodi må synge, og du kan ikke begrave feil i sustain-pedalen. Pianisten Alfred Brendel sa det enkelt: hos Mozart «teller alt».
Å finne riktig utgave
Seriøse utøvere velger som regel mellom to Urtext-forlag: Henle, kjent for ren gravering og praktiske fingersetninger, og Bärenreiter, utgiver av den autoritative Neue Mozart-Ausgabe. Begge går tilbake til Mozarts originalmanuskripter i stedet for å legge til egne redaksjonelle markeringer. Les hele guiden vår: Henle vs. Bärenreiter — hvilken Mozart-utgave bør du kjøpe? →
For nybegynnere er Klaversonate i C-dur, K. 545 — som Mozart selv kalte «for nybegynnere» — den klassiske starten. Rondo alla Turca fra Sonate K. 331 er den evige publikumsvinneren. Og Mozart skrev epokegjørende repertoar for nesten hvert instrument: fem fiolinkonserter, en berømt Klarinettkonsert (K. 622) skrevet for vennen Anton Stadler, to fløytekonserter og 27 klaverkonserter som utgjør ryggraden i instrumentets repertoar.
Musikken hans begynte i en barnenotatbok. Den endte i en ufullendt bønn for de døde. Imellom fylte Mozart flere sider med mer oppfinnsomhet per takt enn nesten noen komponist i historien — og hver eneste av disse sidene venter fortsatt på å bli spilt.
---
Utforsk mer
- Mozarts manuskripter: hva håndskriften hans avslører →
- De enkleste Mozart-stykkene å starte med →
- Mozart pianonoter →
- Mozart fiolinnoter →
- Henle vs. Bärenreiter: hvilken utgave bør du kjøpe? →
- Hvordan Mozart solgte musikken sin →
---
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
¹ Mozart's own thematic catalogue, as cited in Otto Erich Deutsch, *Mozart: A Documentary Biography* (1965), pp. 302–303.
² Artur Schnabel, quoted in Nat Shapiro (ed.), *An Encyclopaedia of Quotations About Music* (1978); also cited in *Oxford Reference* (Oxford University Press).