K. 537a

Sats til en pianokonsert i D-dur (i tilknytning til K. 537), K. 537a

沃尔夫冈·阿马德乌斯·莫扎特

Silverpoint drawing of Mozart by Dora Stock, 1789
Mozart, silverpoint by Dora Stock, 1789 — last authenticated portrait

Mozarts Sats til en pianokonsert i D-dur (K. 537a) er et ufullført utkast til en ensatsig konsert fra Wien, datert 24. februar 1788, og tilsynelatende tenkt parallelt med pianokonserten i D-dur, Pianokonsert nr. 26, K. 537. Bevart med full orkesterbesetning og soloklaver gir den et kort, men talende innblikk i Mozarts sene konsertstil da han var 32 år.

Bakgrunn og kontekst

I Wien tidlig i 1788 tenkte Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) fortsatt i pianokonsertens store, offentlige språk, samtidig som livssituasjonen hans ble mer usikker og produksjonen mer mangfoldig. K. 537a er overlevert som en autentisk, men ufullendt konsertsats i D-dur, datert i Mozarteums katalog til 24. februar 1788—samme dag som K. 537—noe som tyder på at den var planlagt som en alternativ eller supplerende sats knyttet til denne konserten, snarere enn som et selvstendig nytt verk [1].

Musikalsk karakter

Det som er bevart, er ikke bare en klaverskisse: Den katalogførte instrumentasjonen samsvarer med den festlige «hoff»-paletten Mozart bruker i K. 537—soloklaver med fløyte, 2 oboer, 2 fagotter, 2 horn, 2 trompeter, pauker og strykere—og peker mot en konsertsats beregnet på en full, seremoniell klangverden [1].

Siden stykket uttrykkelig er merket som ufullført, er det mest forsvarlig å høre det som et innblikk i Mozarts arbeidsmetode: en sats utformet langt nok til å antyde en hel konsertretorikk (solist og orkester i dialog, med mulighet for senere finpuss), men uten den endelige kompositoriske «avrundingen» Mozart vanligvis gir—framfor alt i overganger, proporsjonering og avslutning. I så måte står den nær annet konsertmateriale fra slutten av 1780-årene som er bevart som begynnelser eller isolerte avsnitt snarere enn som publiserbare helheter [2].

Plass i katalogen

K. 537a tilhører Mozarts siste Wien-periode og står direkte ved siden av den fullførte konserten i D-dur, K. 537, både i datering og besetning, og fungerer som en ledsagersats snarere enn en egen konsert i den vanlige tresatsige betydningen [1].

[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel Verzeichnis (KV): entry for K. 537 / K. 537a with dating (Vienna, 24 Feb 1788), authenticity status, and instrumentation.

[2] University Library Heidelberg (HEIDI) catalogue record for Neue Mozart-Ausgabe, Serie V, Werkgruppe 15, Band 8 (includes the beginning of a first movement in D: KV Anh. 57 / 537a, among concerto fragments).