Sats til en klaverkonsert i d-moll (K. 537b)

Bakgrunn og kontekst

Mozart skrev K. 537b i Wien i 1788, samme år som han fullførte Klaverkonsert nr. 26 i D-dur, K. 537 (24. februar 1788). Det som er bevart, er ikke en komplett konsertsats i fremførbar form; snarere ser det ut til å være en forlatt begynnelse eller en alternativ idé som senere ble knyttet til K. 537 i katalogføring og utgaver.[1][2])

Stilistisk er valget av d-moll slående innenfor Mozarts sene klaverkonserter—det kaller snarere frem den dramatiske retorikken i den tidligere Klaverkonsert nr. 20 i d-moll, K. 466 enn den festpregede D-dur-verdenen i «Kroningskonserten».[3])

Musikalsk karakter

Musikken som er bevart, er svært kort (ofte beskrevet som bare noen få dusin takter), så vidtrekkende formale påstander ville være å ta for hardt i. Det man kan si ut fra det som faktisk er notert, er at Mozart skisserte en konsertåpning i d-moll, med antydet soloklaver og orkester, men uten det utvidede orkestrale tutti og den storstilte toneartsplanen man forventer i en ferdig førstesats.[1]

Selv i denne avkortede formen antyder moll-utgangspunktet en mer påtrengende, teatralsk holdning enn i selve K. 537: en verden av spente unisone passasjer, ettertrykkelige harmoniske vendinger og den typen rastløst driv Mozart ofte bruker for å sette i gang dramatiske satser (en profil man kjenner fra K. 466).[3])

Plass i katalogen

I Neue Mozart-Ausgabe er K. 537b trykt blant konsertfragmentene som er lagt til bindet som inneholder K. 537 og K. 595—en redaksjonell plassering som understreker statusen som en bevart torso snarere enn et selvstendig, konsertklart verk.[1]

[1] IMSLP: contents list for the Neue Mozart-Ausgabe volumes showing K.Anh.61/537b as a concerto fragment appended to the K.537/K.595 volume (p.198).

[2] Wikipedia: Piano Concerto No. 26 in D major, K. 537 (completion date and general work context).

[3] Wikipedia: Piano Concerto No. 20 in D minor, K. 466 (reference point for Mozart’s D-minor concerto rhetoric).