K. 651

To latinske motetter for sopran og orkester (tapt), K. 651

de Wolfgang Amadeus Mozart

Portrait of Mozart aged 13 in Verona, 1770
Mozart aged 13 at the keyboard in Verona, 1770

Mozarts To latinske motetter for sopran og orkester (K. 651) skal ha blitt komponert i Milano i februar 1770, under komponistens første Italiareise, da han var 14 år. Ingen musikk er bevart: verket er kun kjent gjennom katalogopplysninger i dokumentarisk overlevering og er derfor vanskelig å vurdere stilistisk.

Bakgrunn og kontekst

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) oppholdt seg i Milano tidlig i 1770 som del av den lange Italiareisen han foretok sammen med sin far, Leopold – en reise som ga den 14 år gamle komponisten nærkontakt både med italiensk kirkemusikalsk og teatralsk smak. K. 651 beskrives i Köchel-Verzeichnis som to latinske motetter for solistisk høy stemme (oppført som S-Kastrat) og orkester, datert Milano, februar 1770, men overleveringen er fullstendig tapt – ingen autograf, partitur eller stemmer er kjent i dag.[1]

Siden den musikalske teksten mangler og det ikke finnes noe sikkert identifiserbart incipit, må moderne omtale nødvendigvis behandle K. 651 som et verk med tvilsom praktisk status: det kan ha vært ekte leilighetsstykker fra Italiareisen, men i redaksjonell praksis rundt tapte eller svakt belagte verk har det også vært sett som potensielt tvilsomt eller feilaktig tilskrevet.[1]

Musikalsk karakter

Når musikken er tapt, lar det seg ikke gjøre å beskrive melodikk, harmonikk, form eller orkestrale detaljer «ut fra notebildet». Den bevarte katalogbeskrivelsen plasserer likevel K. 651 blant Mozarts mindre kirkeverk og angir solostemme med orkester, noe som antyder konsise latinske satser ment for en liturgisk eller andaktsmessig sammenheng snarere enn en storslått messe eller salme.[1]

I et bredt utviklingsperspektiv peker den dokumenterte besetningen (høy solostemme med orkester) mot en linje i Mozarts italienske kirkemusikk som senere kulminerte i den berømte milanesiske solomotetten Exsultate, jubilate, K. 165 (1773), der operatisk vokal briljans rammes inn av latinsk tekst og orkestral farge.[2]

[1] Köchel-Verzeichnis (International Mozarteum Foundation): KV 651 entry with dating, status (lost), and instrumentation.

[2] MozartPortal.com: background on Mozart’s Milan motet tradition via K. 165 (*Exsultate, jubilate*), for contextual comparison.