Resitativ og arie for sopran: «In quali eccessi … Mi tradì quell’alma ingrata» (K. 540c)
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts Recitativo strumentato og arien «In quali eccessi … Mi tradì quell’alma ingrata» (K. 540c) er en sen wienersk scena for sopran og orkester, skrevet i 1788 og overlevert som et tillegg knyttet til Wien-versjonen av Don Giovanni. I B-dur destillerer den Donna Elviras karakteristiske konflikt—harme, sårhet og medfølelse—til et kompakt, men teatralsk fortettet nummer.
Bakgrunn og kontekst
I Wien i 1788 tok den 32 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart på nytt for seg Don Giovanni, K. 527 i forbindelse med wienerpremieren (7. mai 1788). Det akkompagnerte resitativet og arien «In quali eccessi … Mi tradì quell’alma ingrata» hører hjemme i denne wienerkonteksten og blir i stor grad identifisert som en nykomponert erstatnings-/innskutt scena for Donna Elvira, skrevet for sopranen Caterina Cavalieri.[1][2] Stykket er katalogisert separat som K. 540c og knyttes i moderne referansekataloger til «andre versjon» av Don Giovanni.[3]
Det som er bevart
Det som er bevart, er et akkompagnert resitativ (recitativo strumentato) fulgt direkte av en arie, begge for sopran og orkester, notert som en selvstendig scena i B-dur.[3] Dramatisk sett setter teksten Elviras indignasjon («In quali eccessi…») opp mot ariens smertefulle moralske tilbakeslag («Mi tradì quell’alma ingrata»): Mozarts tonesetting skjerper denne dualiteten ved å gå fra en deklamatorisk, spent retorikk i resitativet til en mer utstrakt lyrisk argumentasjon i arien, der både vokallinjen og orkesterkommentaren fullt ut kan delta i Elviras selvmotsigelse.
Vitenskapelig kontekst
Selv om K. 540c ofte framføres og spilles inn som «Wien-arien» for Donna Elvira, står den noe på siden av den sentrale Praha-teksten til Don Giovanni, og følger derfor utgaver og kataloger med en viss bibliografisk separasjon.[1][3] Hørt i sammenheng med Mozarts øvrige sen-wienerske opera-skriving, viser den hans vedvarende interesse—til tross for økonomiske og profesjonelle påkjenninger i 1788—for å gi biroller en skjerpet psykologisk profil, oppnådd gjennom scenas stramme veksling mellom taleaktig hast og vedvarende melodisk introspeksjon.
[1] Wikipedia — Don Giovanni: Vienna premiere date and notes on added numbers including “Mi tradì quell’alma ingrata” (K. 540c) for Caterina Cavalieri.
[2] French Wikipedia — Caterina Cavalieri: identifies K. 540c as written for the 1788 Vienna revival of Don Giovanni.
[3] International Mozarteum Foundation (Köchel Catalogue Online) — work entry for KV 540c/a: key (B♭ major) and relation to the “second version” of Don Giovanni.