Resitativ og arie for sopran: «In quali eccessi … Mi tradì quell’alma ingrata» (K. 540c)
by Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Recitativo strumentato og arien «In quali eccessi … Mi tradì quell’alma ingrata» (K. 540c) er en sen wienersk scena for sopran og orkester, skrevet i 1788 og overlevert som et tillegg knyttet til Wien-versjonen av Don Giovanni. I B-dur destillerer den Donna Elviras karakteristiske konflikt—harme, sårhet og medfølelse—til et kompakt, men teatralsk fortettet nummer.
Bakgrunn og kontekst
I Wien i 1788 tok den 32 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart på nytt for seg Don Giovanni, K. 527 i forbindelse med wienerpremieren (7. mai 1788). Det akkompagnerte resitativet og arien «In quali eccessi … Mi tradì quell’alma ingrata» hører hjemme i denne wienerkonteksten og blir i stor grad identifisert som en nykomponert erstatnings-/innskutt scena for Donna Elvira, skrevet for sopranen Caterina Cavalieri.[1][2] Stykket er katalogisert separat som K. 540c og knyttes i moderne referansekataloger til «andre versjon» av Don Giovanni.[3]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Det som er bevart
Det som er bevart, er et akkompagnert resitativ (recitativo strumentato) fulgt direkte av en arie, begge for sopran og orkester, notert som en selvstendig scena i B-dur.[3] Dramatisk sett setter teksten Elviras indignasjon («In quali eccessi…») opp mot ariens smertefulle moralske tilbakeslag («Mi tradì quell’alma ingrata»): Mozarts tonesetting skjerper denne dualiteten ved å gå fra en deklamatorisk, spent retorikk i resitativet til en mer utstrakt lyrisk argumentasjon i arien, der både vokallinjen og orkesterkommentaren fullt ut kan delta i Elviras selvmotsigelse.
Vitenskapelig kontekst
Selv om K. 540c ofte framføres og spilles inn som «Wien-arien» for Donna Elvira, står den noe på siden av den sentrale Praha-teksten til Don Giovanni, og følger derfor utgaver og kataloger med en viss bibliografisk separasjon.[1][3] Hørt i sammenheng med Mozarts øvrige sen-wienerske opera-skriving, viser den hans vedvarende interesse—til tross for økonomiske og profesjonelle påkjenninger i 1788—for å gi biroller en skjerpet psykologisk profil, oppnådd gjennom scenas stramme veksling mellom taleaktig hast og vedvarende melodisk introspeksjon.
[1] Wikipedia — Don Giovanni: Vienna premiere date and notes on added numbers including “Mi tradì quell’alma ingrata” (K. 540c) for Caterina Cavalieri.
[2] French Wikipedia — Caterina Cavalieri: identifies K. 540c as written for the 1788 Vienna revival of Don Giovanni.
[3] International Mozarteum Foundation (Köchel Catalogue Online) — work entry for KV 540c/a: key (B♭ major) and relation to the “second version” of Don Giovanni.