Notturno for to sopraner og bass, «Se lontan ben mio, tu sei» (K. Anh.A 47.02)
di Wolfgang Amadeus Mozart
Notturno «Se lontan ben mio, tu sei» (K. Anh.A 47.02) er et kort vokalfragment i Ess-dur fra omkring 1783, overlevert med en usikker (og ofte betvilt) attribusjon til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791). Satt for to sopraner og bass med blåseinstrumenter hører det til den intime, wienerske husmusikken som forbindes med Mozarts krets i slutten av 20-årene hans.
Bakgrunn og kontekst
I eller omkring 1783—da Mozart var 27 år og nylig etablert i Wien som frilans komponist og pianist—sirkulerte små vokalensembler (notturni) for fremføring i private hjem. «Se lontan ben mio, tu sei» er bevart som et kort fragment og er katalogført som K. Anh.A 47.02 (også kjent som K. 438), med komponistattribusjonen vurdert som tvilsom i moderne referanselister.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Teksten er italiensk og begynner med incipitet «Se lontan ben mio, tu sei». Noen sekundære kataloger knytter diktet til Pietro Metastasio, mens andre attribusjoner (blant dem i eldre eller avledede oversikter) forbinder stykket med Jacquin-kretsen; uansett gir den bevarte musikalske kilden ingen sikkert dokumentert anledning, urfremføring eller dedikasjon.[1]
Musikalsk karakter
Det man med sikkerhet kan si, er i hovedsak det som står «på papiret». Fragmentet står i Ess-dur og er skrevet for tre stemmer (to sopraner og bass) med blåserakkompagnement—i moderne katalogisering av partituret oppført som to B♭-klarinetter og bassetthorn—en mild, sammensmeltet klang som passer til kveldsmusisering.[1]
Innenfor sitt minimale omfang antyder satsen et terzetto-preg: de øvre stemmene beveger seg gjerne i tett samspill, mens bassen understøtter harmonikken og skaper en samtalende, elegant avbalansert vokalsats, slik man kjenner fra Mozarts autentiske ensembler—men fragmenttilstanden og det usikre opphavet tilsier tilbakeholdenhet med stilistiske konklusjoner.[1]
[1] IMSLP work page with catalog numbers (K.438 / K. Anh.A 47/02), key (E♭ major), scoring (2 sopranos, bass, 2 clarinets, basset horn), date (1783), and fragment status.