Sats til en pianokonsert i A (fragment), K. 488c
par Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Sats til en pianokonsert i A (K. 488c) er en kort, ufullendt autografskisse fra Wien, datert til slutten av 1785–begynnelsen av 1786, og nært knyttet til komposisjonsverkstedet bak Pianokonsert nr. 23 i A-dur, K. 488 [1]. Det som er bevart, tyder på en oppgitt idé til en konsertfinale: en lekende rondoåpning som avbrytes nesten idet den har begynt [1].
Det vi vet
K. 488c er bevart som et kort autograffragment – en ufullført konsertsats i A-dur, overlevert i partitursats og som stopper etter 20 takter [1]. Mozart-Verzeichnis daterer den til Wien (november 1785–februar 1786), og plasserer den dermed direkte i samme periode som Mozart (30 år) fullførte den ferdige Pianokonsert nr. 23 i A-dur, K. 488 (innført i hans egen tematiske katalog 2. mars 1786) [1] [2].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Besetningen er allerede tenkt i samme format som Mozarts modne wienerkonserter, med fløyte, 2 klarinetter, 2 fagotter, 2 horn, strykere og soloklaver – og den samsvarer påfallende med det klarinettpregede klanguniverset vi forbinder med nettopp K. 488 [1].
Musikalsk innhold
Det som er bevart, er begynnelsen på en rondo (Rondo eines Clavier=Concerts i en senere kopistbeskrivelse), karakterisert i Mozart-Verzeichnis som «lekende» [1]. Samme kilde antyder en praktisk musikalsk grunn til at idéen kan ha blitt forkastet: Mozart ønsket kanskje å unngå to satser i 6/8 i samme konsert, og søkte større metrisk kontrast i den tresatsige helheten [1]. Med andre ord fremstår K. 488c mindre som en «alternativ konsert» enn som et glimt av Mozart som prøver ut finaletemaer og proporsjoner før han landet på den velkjente, balanserte arkitekturen i K. 488.
[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis entry for K. 488c (dating, scoring, description, fragment length).
[2] Boston Symphony Orchestra program note for Piano Concerto No. 23 in A major, K. 488 (completion date and context).