Tantum ergo i B-dur (tvilsom), K. 142
par Wolfgang Amadeus Mozart
Tantum ergo i B-dur (K. 142) er en kort tonesetting av en eukaristisk hymne som tradisjonelt har vært tilskrevet Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791), men opphavet er usikkert. Verken tidspunktet eller stedet for komposisjonen er sikkert kjent, og verket er i hovedsak bevart gjennom senere kopitradisjoner snarere enn i et autografpartitur.[1]
Bakgrunn og kontekst
Tilskrivningshistorien for K. 142 er uvanlig innfløkt. På 1900-tallet rapporterte Mozart-forskeren Robert Münster at et gammelt sett med avskrevne stemmer fra klosteret Neumarkt–St. Veit (historisk knyttet til Salzburgs benediktinerkretser) overleverer K. 142 sammen med et annet Tantum ergo (K. 197), og at begge lenge ble regnet som tvilsomme.[2] Münster hevdet videre at K. 142 i det store og hele er identisk med et Tantum ergo av Johann Zach (1669–1773), noe som antyder at det som har vært kalt «Mozart», i stedet kan være Zachs komposisjon, kanskje lett revidert for lokal bruk.[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
I praktisk forstand passer stykket likevel godt inn i den sørtyske og salzburgske andaktsverdenen: Tantum ergo ble ofte sunget ved tilbedelse og velsignelse, og korte konserterende tonesettinger—ment å klinge festlig uten å trekke liturgien ut—sirkulerte vidt i kloster- og menighetsarkiver.[2]
Musikalsk karakter
K. 142 er en konsis, lys tonesetting i B-dur som behandler hymnen strofisk, med tydelig kadensmessig tegnsetting og vekt på seremoniell glans. Besetningen i de overleverte kildene er sopransolo og SATB-kor med strykere og basso continuo, forsterket av to trompeter (clarini)—en klang som er sterkt forbundet med Salzburgs kirkemusikk ved store høytider.[2]
En iøynefallende detalj som Münster påpeker, er en utvidet «Amen»-koda (tilføyet materiale som øker verkets lengde), et trekk som ikke er typisk for Zachs øvrige Tantum ergo-tonesettinger; en slik forsterkende avslutning kan høres som en bevisst intensivering av den avsluttende doksologiske gesten.[2] Selv om musikken ikke med sikkerhet er Mozarts, er stykket fortsatt et nyttig innblikk i de stilistiske normene som Mozarts autentiserte salzburgske kirkemusikk ble skrevet og fremført innenfor.
[1] IMSLP work page: Tantum ergo in B-flat major, K.142/Anh.C 3.04 (source overview, editions, downloads).
[2] Carus Verlag PDF preface/critical commentary (Robert Münster): source discussion, St. Veit parts, relationship to Johann Zach, scoring, and the added Amen coda.