Tantum ergo (tvilsom), K. 197 — en kort tonesetting av en eukaristisk hymne
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Tantum ergo (K. 197) er en kort tonesetting av den latinske eukaristiske teksten, overlevert i kildene som et lite kirkemusikalsk verk, men med tvilsomt opphav. Stykket oppgis vanligvis å stå i D-dur og dateres ofte til tidlig på 1770-tallet (snarere enn sikkert til 1770), uten at noen endelig anledning eller noe sted for komposisjonen er kjent.
Bakgrunn og kontekst
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var i midten av tenårene i 1770, på reise i Italia med Leopold Mozart og i ferd med å ta til seg et bredt spekter av sakrale og teatrale stilarter; likevel forankrer den bevarte dokumentasjonen for Tantum ergo K. 197 det ikke sikkert til denne reisen, til Salzburg eller til noen bestemt liturgisk feiring. Moderne referansepunkter understreker i stedet verkets problematiske overlevering: K. 197 opptrer side om side med et annet Tantum ergo (K. 142) i delvis felles kildetradisjoner, og begge ble lenge behandlet som verk med usikker autentisitet. Et sett med stemmer kopiert sent på 1700-tallet fra det tidligere benediktinerklosteret i Neumarkt–St. Veit tilskriver stykket Mozart, men ingen autografpartitur er kjent, og derfor forblir tilskrivningen tvilsom snarere enn sikker. [1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Et praktisk punkt som fortsatt skaper forvirring i moderne katalogisering, er tonearten: selv om enkelte databaser oppgir K. 197 i G-dur, beskriver utbredt notemateriale og katalogoppføringer i bibliotek stykket som D-dur. [2]
Musikalsk karakter
I de kildene som oftest brukes i dag, er K. 197 en kompakt, jubelpreget tonesetting merket Allegro (omtrent 51 takter) for blandet kor (SATB) med orkesterakkompagnement av to trompeter, pauker, strykere og orgelcontinuo—en festlig klang som forbindes med eukaristisk fromhet og sakramentsandakt (Benediction). [2] Korsatsen er i stor grad homofon (tekstnær blokk-harmoni), utformet for tydelig fremføring av hymnens to strofer (Tantum ergo / Genitori genitoque), med en effektiv, kadensedrevet retorisk form snarere enn vidtfavnende utvikling. I så måte passer stykket inn i den funksjonelle verdenen til latinsk kirkemusikk i Salzburg-området—uansett hvem som faktisk har skrevet det—med mindre vekt på kontrapunktisk briljans enn på direkte seremonielt gjennomslag.
[1] Carus critical foreword/edition notes discussing doubtful authenticity, sources (Neumarkt–St. Veit parts), and lack of known autograph.
[2] IMSLP work page for Tantum ergo in D major, K. 197/Anh. C 3.05 (instrumentation, tempo, bar count, dating estimate).