K. Anh.A 64

Komisk duett for sopran og bass, «Nun, liebes Weibchen» (K. Anh.A 64)

de Wolfgang Amadeus Mozart

Silverpoint drawing of Mozart by Dora Stock, 1789
Mozart, silverpoint by Dora Stock, 1789 — last authenticated portrait

«Nun, liebes Weibchen» (K. Anh.A 64) er en kort tysk komisk duett i F-dur, knyttet til Wien i 1790, da Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var 34 år. Selv om verkets attribusjon er usikker i enkelte katalogtradisjoner, er det bevart i kilder som formidler det som en duett for sopran og bass med orkester, og dets teatrale vidd ligger tett opp mot Mozarts sene wienske scenestil.

Bakgrunn og kontekst

I 1790 var Mozart fortsatt aktiv i Wiens teaterverden, der han skrev for scenen samtidig som han navigerte en stadig mer prekær økonomisk og profesjonell situasjon. Nun, liebes Weibchen forekommer i senere katalog- og utgavetradisjoner under flere Köchel-betegnelser (blant annet K. 625 og K. 592a), og det knyttes ofte til det populære Singspiel-miljøet rundt Emanuel Schikaneders krets ved Theater auf der Wieden (første oppføring av Der Stein der Weisen dateres til 11. september 1790 i en tidlig redaksjonell rapport). I den samme rapporten presenteres duetten som et nummer fra denne operaen og dateres deretter, selv om redaktøren samtidig bemerker at autografpartituret ikke var tilgjengelig for ham på det tidspunktet.[2]

As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.

Musikalsk karakter

På papiret er dette en duett i én sats i F-dur for sopran og bass med orkestertreblåsere (fløyte, 2 oboer, 2 fagotter), messing (2 horn i F) og strykere—til en tysk tekst der åpningslinjen oppgis som «Nun liebes Weibchen, ziehst mit mir».[1] Besetningen antyder et reelt scenenummer snarere enn klavermusikk: vokalstemmene bæres av en lett, samtalepreget orkestersats, og den raske vekslingen mellom de to stemmene hører mer hjemme i komisk scenedialog enn i en sang for hjemmet. Selv i et så lite stykke behandles basspartiet som en karakterstemme—fast og rytmisk markert—mens sopranen svarer med lysere, mer smidig frasering, noe som gir en pent avbalansert komisk duo snarere enn en prangende konsertarie.[1]

[1] IMSLP work page: scoring, key, text incipit, and catalog cross-references for “Nun, liebes Weibchen” (K. 625 / K. 592a / K9 Anh.A 64).

[2] Breitkopf & Härtel, Mozart’s Werke (Series VI) editorial report (Revisionsbericht): notes on sources and dating in relation to *Der Stein der Weisen* and the Theater auf der Wieden (11 Sept 1790).