Allegro i D-dur, K. 626b/16 (K. Anh.A 66)
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Allegro i D-dur (K. 626b/16; K. Anh.A 66) er et kort stykke for klaviatur, der både attribusjon og datering fortsatt er usikre, selv om det ofte plasseres i Wien rundt 1773. På omtrent sytti takter byr det på et kompakt, danseliknende Allegro som ligger tett opptil Mozarts galante idiom—men den uvanlig «strengeaktige» klaviatursatsen har utløst debatt om hva den bevarte teksten egentlig representerer.[1]
Bakgrunn og kontekst
Verket knyttes ofte til Mozarts Wien-besøk i 1773, da han var sytten år og nylig hjemvendt fra Italia-reisene som skjerpet hans teater- og instrumentale instinkter.[2] Kildesituasjonen slik den foreligger er sparsom, og moderne diskusjon har derfor gjerne dreid seg om hva man kan utlede av musikkens overflate—særlig idiomet, som er blitt beskrevet som antydende en orkestral tekstur redusert til klaviatur.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
I D-dur og notert i 3/4 varer stykket omtrent 70 takter (med repriser), og formidler lettheten i en stilisert dans snarere enn den retoriske tyngden i en fullskala sonatesats.[2] Åpningen kjennetegnes av raske repetisjonsnoter og andre mønstre som faller mer naturlig for strøkne strenger enn for fingre; den samme studien peker på markante tonerepetisjoner tidlig, samt store sprang senere i stykket—trekk som farger brilliansen, men også gjør den «pianistiske» profilen mer problematisk.[1] Harmonisk beveger det første større avsnittet seg fra D-dur mot A-dur før det vender tilbake og avslutter sikkert i grunntonearten, med en sluttkadens kronet av en fermate.[2]
[1] Uri B. Rom, “A Note on Mozart’s Newly Rediscovered Allegro in D, K. 626b/16” (discussion of texture, form, and stylistic issues).
[2] Wikipedia overview: Allegro in D major (Mozart) (basic catalog data and a concise structural outline: length, meter, tonal plan, cadences).