Kanon i G for tre stemmer, «Bei der Hitz im Sommer eß ich» (K. Anh.A 40)
de Wolfgang Amadeus Mozart
«Bei der Hitz im Sommer eß ich» (Kanon i G-dur for tre stemmer, K. Anh.A 40) er en kort, munter rundsang fra 1782 i Wien. Den sirkulerte lenge under Mozarts navn, men regnes nå som oftest som et verk av Wenzel Trnka (1739–1791), mens Mozarts forbindelse—om noen—er usikker.
Bakgrunn og kontekst
Den trestemmige kanonen «Bei der Hitz im Sommer eß ich» knyttes til Wien i 1782, da Mozart (26 år) nylig hadde slått seg ned i byen og var aktiv i den uformelle musiseringen i salonger, vertshus og private sammenkomster ved siden av sitt profesjonelle arbeid for scene og konsertsal.[1] I eldre katalogisering dukket den ofte opp blant Mozarts tyske kanoner (noen ganger under numrene K. 234 eller K. 382e), men moderne forskning har flyttet attribusjonen bort fra Mozart: det kritiske apparatet i Neue Mozart-Ausgabe identifiserer Wenzel Trnka som komponisten.[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Teksten—humoristisk hjemlig og kroppslig i sin effekt—begynner «Bei der Hitz im Sommer eß ich …» («I sommervarmen spiser jeg …»), i tråd med den lette, sosiale funksjonen til mange kanoner: musikk ment å leses rett fra bladet, synges blant venner og nytes like mye for ordspillet som for kontrapunktet.[3]
Musikalsk karakter
Slik den er notert i kilder som overleverer den som en vokal rundsang, er stykket en kompakt Kanon for tre like stemmer i G-dur: én enkelt melodilinje som skal imiteres med et fast tidsintervall, slik at enkelt materiale gir en kort, men tilfredsstillende trestemmig sats.[3] Tonen er direkte og bevisst upretensiøs—nærmere en bordvise enn de mer karakteriserte kanonene Mozart skrev for bestemte venner i senere år. Den musikalske interessen ligger mindre i harmoniske overraskelser enn i den selskapelige klarheten i imitasjonen, som lar poenget i teksten treffe rent mens stemmene griper inn i hverandre i lett kontrapunkt.
[1] Köchel Verzeichnis (Mozarteum): work entry for “Bei der Hitz im Sommer eß ich” (K. Anh.A 40).
[2] Neue Mozart-Ausgabe (Digital Mozart Edition): Kritischer Bericht for Series III/10 (Canons), identifying Wenzel Trnka as composer for this canon.
[3] Wikipedia: overview of the canon (G major, three voices), its text incipit, and the modern attribution to Wenzel Trnka.