Kanon i B♭ for tre stemmer, «Leck mir den Arsch fein recht schön sauber» (K. Anh.A 39)
av Wolfgang Amadeus Mozart
Tre-stemmige kanonen «Leck mir den Arsch fein recht schön sauber» (K. Anh.A 39) er en kort Kanon i B♭-dur, knyttet til Mozarts Wien-år (datert 1782) og den muntre musiseringen på kveldstid i omgangskretsen hans. Teksten er eksplisitt obskøn, og moderne forskning kobler ofte musikken til lege-komponisten Wenzel Trnka, mens Mozarts rolle mest sannsynlig ligger i det tyske kontrafaktumet (erstatningsteksten). [1] [2]
Bakgrunn og kontekst
Til tross for litt katalogmessig bagasje som av og til kan villede den uforberedte, er dette ikke et liturgisk stykke, men en privat spøk: en kompakt trestemmig kanon bevart blant de korte kanonene som sirkulerte i Wiens sosiale musikkultur. Köchel-Verzeichnis ved Internationale Stiftung Mozarteum daterer verket til 1782 og overleverer det med et komplisert kildebilde som omfatter avskrifter der Wenzel Trnka uttrykkelig nevnes ved navn. [1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Neue Mozart-Ausgabe sin kritiske rapport identifiserer Trnka som komponist og beskriver hovedkilden brukt for utgaven som en partituraktig notasjon som stammer fra en (nå ukjent) Mozart-avskrift. Med andre ord hører stykket inn under Mozarts dokumenterte praksis som samler, bearbeider og videreformidler av kanoner i sin krets—også der opphavet til den underliggende musikken kan peke et annet sted. [2]
Musikalsk karakter
Satt for tre uledsagede stemmer i én sats, er kanonen skrevet som en stram, sangbar linje beregnet på rask innlæring og overlappende imitasjon—musikk som skal settes i gang av én sanger og straks «fanges» av de andre. Notasjonen og oppsettet i kildene presenterer den som en enkel, selskapsvennlig Kanon for tre likeverdige stemmer, med en alternativ, høfligere tekst («Nichts labt mich mehr als Wein») som av og til følger tradisjonen. [1] [3]
B♭-dur-tonarten og den kompakte kontrapunktiske idéen legger vekten mindre på en harmonisk reise enn på den komiske gnissingen som oppstår av presist ensemblespill og verbal timing—en estetikk som er helt hjemme ved siden av det mer alvorlige kontrapunktiske arbeidet Mozart dyrket i Wien i midten av tjueårene, men her dreid mot en bevisst grov punchline for venner snarere enn konsertsalen. [2]
[1] International Mozarteum Foundation (Köchel-Verzeichnis): work entry for KV Anh. A 39 with dating, key, instrumentation, and transmission notes.
[2] Neue Mozart-Ausgabe (DME Mozarteum): Kritischer Bericht III/10 (Canons) — source description and attribution notes for KV 233/382d (incl. composer listed as Wenzel Trnka).
[3] IMSLP: general information page for the canon (K.233/382d), confirming key, scoring (3 voices), and alternate title/text tradition.