Dobbelkanon for seks stemmer (tapt), K. 572a
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Dobbelkanon for seks stemmer, K. 572a, er et tapt (eller fortsatt uidentifisert) vokalverk knyttet til Leipzig i 1789, da komponisten var 33 år gammel. Ingen musikalsk tekst er sikkert overlevert, og det som finnes, er i hovedsak et spor av katalogoppføringer og anekdotiske henvisninger.
Hva vi vet
K. 572a omtales i moderne referanseverk som en dobbelkanon for seks stemmer, knyttet til Mozarts Leipzig-besøk i 1789, men uten at noe partitur eller autograf hittil er identifisert som bevart.[1]
En mer spesifikk Leipzig-tradisjon kobler verket til Johann Friedrich Doles (1715–1797), Thomaskantor og tidligere elev av J. S. Bach: en senere beretning, formidlet via Constanze Mozarts korrespondanse med Leipzig-forleggeren Breitkopf & Härtel, forteller at Mozart «angivelig improviserte» en seksstemmig kanon for Doles.[2] Dette peker mot en sosial, leilighetsvis tilblivelse – musikk laget der og da for dyktige sangere – snarere enn et nøye renskrevet manuskript.
Noen sekundære katalogtradisjoner oppgir en tysk avskjedstekst (referert som Lebet wohl, wir sehen uns wieder), men dette kan per i dag ikke kontrolleres mot en kjent musikalsk kilde.[3]
Musikalsk innhold
Fordi ingen nedskrevet musikalsk tekst er tilgjengelig for gjennomgang, kan kanonens toneart, tema, innsatser og kontrapunktiske utforming (ut over betegnelsen «dobbelkanon») ikke beskrives med sikkerhet.[1]
[1] Wikipedia — Köchel catalogue entry listing K. 572a as a “Double canon for six voices (lost or unidentified)” and giving Leipzig/1789 context.
[2] Mozart-Digital (International Mozarteum Foundation), English transcription — Constanze Mozart to Breitkopf & Härtel (1799), note mentioning Doles and that Mozart supposedly improvised the six-voice canon KV App. 4 (572a).
[3] Mozart la caduta degli dei — secondary catalogue list that includes K. 572a as a six-voice double canon with a reported German farewell text.