Contredanse «Das Donnerwetter» i D-dur (K. 534)

Bakgrunn og kontekst

Wien mot slutten av 1780-årene etterspurte musikk ikke bare for teateret og konsertsalen, men også – og svært påtrengende – for dans. I desember 1787 ble Mozart utnevnt til Kammermusicus (kammermusiker) ved keiserhoffet, en stilling som blant annet innebar å levere dansemusikk regelmessig til hoffballene i karnevalstiden i Redoutensaal [1]. Dette «bruksmusikalske» repertoaret kan virke beskjedent ved siden av symfonier og kammerverk fra samme periode, men det viser Mozart i en annen form for konsentrasjon: korte forløp, direkte virkning, umiddelbar forståelighet.

«Das Donnerwetter» («Tordenværet», av og til forklart som «Stormen») skiller seg ut i denne funksjonelle sammenhengen fordi det ikke bare er en nøytral dansemelodi. Som flere av Mozarts contredanser med beskrivende titler antyder det et utenommusikalsk billedplan – musikk som var ment å ses like mye som den skulle danses til, enten gjennom onomatopoetiske gester, rytmisk uro eller skarpt tegnede kontraster. Resultatet er en liten teatral karakterstudie: en stormscène gjengitt for ballsalen.

Komposisjon og første fremføring

Köchel Verzeichnis (Den internasjonale Mozarteum-stiftelsens tematiske katalog) daterer Das Donnerwetter til Wien 14. januar 1788 og fører det opp som et autentisk, bevart verk (autografen finnes) [1]. Det inngår i en større gruppe contredanser skrevet for hoffets dans, snarere enn for utgivelse som selvstendige konsertstykker [1].

Som for mye av Mozarts dansemusikk er nøyaktige detaljer om den første fremføringen ikke dokumentert på samme sikre måte som for eksempel en operapremiere. Den tiltenkte arenaen antydes imidlertid tydelig av funksjonen: disse contredansene ble laget for den wieneriske ballkulturen Mozart betjente som keiserlig ansatt [1]. Også uten en navngitt «premiere» er den sosiale rammen viktig. En contredanse lever av sin kinetiske klarhet – firkantede fraser, ettertrykkelige kadanser og rytmiske profiler som gjør koordinasjon mulig på et gulv fullt av dansere.

Instrumentasjon

Katalogkilder bevarer noe ulike oppfatninger av besetningen, noe som gjenspeiler de fleksible spillekreftene som var typiske for dette repertoaret. Mozarteum-katalogen oppgir instrumentasjonen som:

• Treblås: 1 fløyte, 2 oboer
• Messing: 2 horn, 1 trompet
• Strykere: fioliner I og II, cello og bass (bassi)

[1]

IMSLP, som sammenfatter vanlige oppføringsmaterialer for verket, lister et mer kompakt orkester – 2 oboer, 2 horn og strykere (uten bratsjer) – en påminnelse om at Mozarts danser ofte sirkulerte i versjoner tilpasset de musikerne man hadde tilgjengelig ved et gitt ball [2].

To ting er verdt å merke seg selv i disse tørre opplistningene. For det første: trompetklangen (eksplisitt i Mozarteum-oppføringen) er en slående farge i en liten dansesats og gir D-dur et umiddelbart, seremoniell preg. For det andre: den slanke strykersatsen – ofte uten bratsjer i slike stykker – skjerper klarhet og bitt; det musikalske «været» males med raske omriss snarere enn symfonisk tetthet.

Form og musikalsk karakter

Som contredanse er Das Donnerwetter bygget for gjentakelse, rask oppfattelse og fysisk fremdrift. Mozarteum-katalogen oppsummerer sjangerens normer: contredanser går overveiende i 2/4 og utfolder seg typisk som en rekke korte avsnitt, hvert med repetisjon, ofte i regelmessige multipler av fire takter [1]. Selv når Mozart leker med billedlige ideer, gjør han det innenfor dette rutenettet.

Hva er det da som gjør «Tordenværet» særegent? Framfor alt demonstrerer det hvor lite materiale Mozart trenger for å antyde en scene. I en ballroomdans kan «storm» ikke bli en vidløftig fortelling; den må treffe som et sett av tegn som umiddelbart lar seg lese. Man kan forvente (og utøvere fremhever ofte) nettopp de gestene som 1700-tallspublikum lett forbandt med uro: raske repetisjonsnoter, brå unisonrytmer og skarpe dynamiske kontraster – musikalske ekvivalenter til lynblink og tordenklapp.

Like viktig er disiplinen i danseformatet. Poenget er ikke å overvelde danserne, men å vitalisere dem. Slik sett rommer stykket en typisk mozartsk balansegang: teatralsk farge uten at proporsjonene går tapt. Stormen, hvor levende den enn er, kommer i velavmålte fraser, og kadansene forblir entydige – musikk som kan skremme opp og likevel være lett å «telle».

Sett opp mot Mozarts større prosjekter i 1788 (året for hans tre siste symfonier), gir denne contredansen også et annet perspektiv på hans kompositoriske verden. Den minner oss om at hans wienerliv ikke var delt mellom «mesterverk» og «diverse», men mellom overlappende forpliktelser: publikums smak, hoffets krav, økonomisk press og kunstnerisk ambisjon. Dansegulvet var også en scene.

Mottakelse og etterliv

Das Donnerwetter har aldri tilhørt de kanoniske «Mozart-hitene», og det dukker sjelden opp som et frittstående konsertinnslag. Likevel lever det videre i fremføringer og innspillinger nettopp fordi det tilbyr noe moderne lyttere umiddelbart gjenkjenner: konsis karaktertegning og et glimt av humor i ideen om væreffekter i miniatyr, laget for sosial underholdning.

Etterlivet er også praktisk. Stykket er lett tilgjengelig gjennom moderne biblioteker og nettbaserte noteressurser (inkludert arrangementer og opptrykk), og det gir orkestre et virkningsfullt ekstranummer på under ett minutt som kan lyse opp et program ellers dominert av større former [2]. For lyttere er det en rask leksjon i Mozarts håndverk i liten skala; for utøvere en leksjon i artikulasjon, timing og klang.

Til slutt fortjener «Das Donnerwetter» oppmerksomhet fordi det fanger en sannhet om Mozarts Wien: den samme komponisten som kunne bygge en symfonisk finale med enorm arkitektonisk kraft, kunne også destillere et «tordenvær» til dansbare, repeterbare fraser – musikk skapt for kropper i bevegelse, men formet av et sinn som aldri sluttet å dramatisere.

[1] Köchel Verzeichnis (International Mozarteum Foundation): work entry for K. 534 with dating (Vienna, 14 Jan 1788) and instrumentation.

[2] IMSLP: Country Dance in D major, K. 534—basic data and commonly listed instrumentation/genre information.