Arrangement av Händels *Alexander’s Feast* (K. Anh.A 58)
沃尔夫冈·阿马德乌斯·莫扎特
Mozarts arrangement av Georg Friedrich Händels Alexander’s Feast (K. Anh.A 58; også i omløp som K. 591) hører til hans sene, wienske arbeid med barokk korrepertoar, utarbeidet omkring juli 1790. Knyttet til de private konsertene som ble fremmet av baron Gottfried van Swieten, foreligger partituret i hovedsak som en tilrettelagt fremføringsversjon snarere enn som en original «ny» komposisjon.
Bakgrunn og kontekst
I Wien i 1790 – Mozarts trettifjerde leveår – arbeidet han periodevis med å arrangere Händel for kretsen rundt baron Gottfried van Swieten, hvis private oppføringer bidro til å vekke fornyet interesse for eldre korverk i tysk oversettelse [1]. Arrangementet knyttet til Alexander’s Feast er overlevert som et praktisk fremføringspartitur basert på tidligere trykt materiale, der Mozarts bidrag i hovedsak er konsentrert om tillegg og revisjoner i enkeltstemmer snarere enn en gjennomgripende omarbeiding [2].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Siden denne posten står i Köchels Anhang som K. Anh.A 58, er den best å forstå som et arrangement hvis presise status (omfanget av Mozarts hånd, fullstendighet og dokumentasjonen bak bestillingen) ikke alltid er like sikkert belagt som i Mozarts autografkomposisjoner. Likevel peker det bevarte redaksjonelle materialet mot en sammenhengende wiensk fremføringsversjon av Händels to-delte ode/kantate Alexander’s Feast, or The Power of Music [2].
Musikalsk karakter
Det man med sikkerhet kan beskrive, er hvilken type inngrep Mozart gjorde. Den nye Mozart-utgaven opplyser at en kopist utarbeidet et «råpartitur» etter et tidlig Händel-trykk; deretter la Mozart til blåserstemmer og endret enkelte steder strykerføringen – endringer som er synlige i faksimilene og omtalt i forordet [2].
Innledningsvis er Overtura satt for strykere med parvise fløyter, oboer, fagotter og horn – en umiskjennelig klassisk klangfarge lagt over Händels grunnstruktur [2]. Senere numre viser Mozart i ferd med å tilpasse klangpaletten til teksten og den tyske vokalsatsen (Ramler etter Dryden), for eksempel ved å bruke parvise fløyter, klarinetter og fagotter i tenorariaen/koret «Selig, selig, selig Paar!» [2]. I sluttkoret beskriver forordet hvordan blåserne forsterker korlinjene i unison, og hvordan vedvarende hornoktaver beriker klangen – en arrangementsstrategi som tydeliggjør diksjonen og utvider resonansen for et wiensk ensemble [2].
[1] Digital Mozart Edition (Mozarteum Salzburg), NMA X/28/1/3 table of contents for Handel arrangements: Alexander’s Feast (K. Anh. A 58 / K. 591).
[2] Neue Mozart-Ausgabe / New Mozart Edition, Series X, Workgroup 28, Volume 3: Handel: Alexander’s Feast — English preface and facsimile commentary (PDF).