Soloer for fløyte (tapt), K. 33a
di Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Soloer for fløyte (tapt), K. 33a, er en omtalt samling tidlige stykker som skal være skrevet i 1766 under familiens opphold i Lausanne, da han var omkring ti år gammel. Ingen musikk er bevart, og selve attribusjonen blir ofte regnet som tvilsom, slik at verket bare kan skisseres i helt generelle trekk ut fra kataloghenvisninger.
Mozarts liv på dette tidspunktet
I 1766 reiste Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) med familien gjennom fransktalende Sveits, og Lausanne er blant stoppestedene som knyttes til en håndfull små leilighetsverker fra denne turneen [1]. K. 33a er ikke overlevert gjennom et bevart manuskript, men gjennom senere katalogisering, og tilskrivningen til Mozart har derfor forblitt usikker—best forstått som en opplysning om hva tiåringen kan ha skrevet, snarere enn et sikkert dokumentert partitur [2].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Siden ingen autograf, avskrift eller trykt kilde er kjent å ha overlevd, kan detaljer som toneart, antall satser og selv presis besetning ikke kontrolleres direkte. Henvisningstradisjonen beskriver stykkene som fløytesoloer med basso (altså en melodisk fløytelinje støttet av en bass-stemme i datidens basso/basso continuo-forstand), noe som peker mot enkle, sangbare fraser og funksjonell harmonikk egnet for musisering i hjemmet og for Mozarts egen lærlingtid i å skrive idiomatisk for blåseinstrumenter [2]. Utviklingsmessig ville K. 33a—om den er ekte—høre hjemme i det samme reiseperiode-miljøet der Mozart raskt tok opp i seg lokale stiler og skrev korte, praktiske stykker for musikerne han hadde umiddelbart rundt seg.
[1] Köchel catalogue table entry listing K. 33a as “Solos for Flute (lost)”, dated 1766, Lausanne.
[2] The Cambridge Mozart Encyclopedia index entry for K. 33a: “Solos for flute and basso (lost)”.