K. 580b

Sats til en klarinettkvintett i F (K. 580b)

볼프강 아마데우스 모차르트 작

Silverpoint drawing of Mozart by Dora Stock, 1789
Mozart, silverpoint by Dora Stock, 1789 — last authenticated portrait

Mozarts Sats til en klarinettkvintett i F-dur (K. 580b) er et bevart Allegro-fragment fra Wien (1789), trolig knyttet til det samme klarinettmiljøet som ga oss Klarinettkvintetten i A, K. 581. Med en uvanlig besetning – klarinett og bassethorn sammen med fiolin, bratsj og cello – gir stykket et kort, men levende innblikk i Mozarts sene kammerstil da han var 33 år.

Bakgrunn og kontekst

I 1789 bodde Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) i Wien og skrev intenst for ulike kammermusikalske besetninger, samtidig som økonomien hans fortsatt var usikker. K. 580b – et Allegro i F-dur – er bare bevart som et fragment, og den konkrete funksjonen er ikke sikkert dokumentert; det blir ofte omtalt i nærheten av Mozarts berømte Klarinettkvintett i A-dur, K. 581 fra samme år og i lys av det bredere wienermiljøet av klarinettvirtuoser (ikke minst Anton Stadler, som Mozart samarbeidet tett med) [1] [2]).

Det som er klart ut fra kildematerialet, er besetningen: I stedet for standardoppsettet med klarinett og strykekvartett, setter Mozart sammen klarinett og bassethorn over en strykertrio (fiolin, bratsj, cello) – et klanglig valg som peker mot den varme, sammensmeltede blåserføringen han dyrket i sine sene wienerår [1] [3].

Musikalsk karakter

K. 580b er ikke en fullført sats, men den musikken som er bevart, er omfattende nok til å antyde Mozarts intensjoner. Fragmentet er et Allegro i F-dur, og moderne redaksjonelle rapporter beskriver 93 fullstendige takter, i praksis en hel eksposisjon og bare helt begynnelsen av en gjennomføring [4].

På notearket oppfører stykket seg som sen Mozart-kammermusikk snarere enn en enkel skisse: De to blåserne fungerer som lyriske hovedaktører (ofte i dialog eller med fraser som griper inn i hverandre), mens strykerne gjør mer enn å akkompagnere – de tilfører harmonisk letthet, indre kontrapunkt og tydelig kadensartikulasjon i en tett, samtalepreget tekstur. Selve instrumentasjonen former også uttrykket: Klarinettens briljans dempes av bassethornets mørkere, tilslørte klang, slik at selv raskt stoff kan virke mildt og høstlig heller enn utpreget concertante [1].

Hørt ved siden av den lysende, uanstrengte K. 581 kan K. 580b kjennes som en sidevei – men en som fullt ut ligger i Mozarts sene idiom, der dramaet i mindre grad handler om ytre effekt enn om den fint graderte utvekslingen av melodi, klangfarge og harmonisk retning.

[1] Mozarteum Köchel Catalogue entry for K. 580b (work details, scoring, fragment status).

[2] Wikipedia: Clarinet Quintet (Mozart) — contextual reference to K. 581 and related fragmentary material.

[3] Digital Mozart Edition (NMA) PDF: *Quintets with Wind Instruments* — includes reference/illustration to the F-major quintet fragment KV Appendix 90 (580b).

[4] The Clarinet (International Clarinet Association) PDF — notes on K. 580b fragment extent (93 bars; exposition largely complete).