K. 589a

Sats for en strykekvintett i B-dur (K. 589a)

볼프강 아마데우스 모차르트 작

Mozart from family portrait, c. 1780-81
Mozart from the family portrait, c. 1780–81 (attr. della Croce)

Mozarts Sats for en strykekvintett i B-dur (K. 589a) er bevart som et kort, selvstendig Allegretto—en tilleggsats hvis mest sannsynlige «hjem» er i tilknytning til de sene «prøyssiske» kvartettene, særlig Strykekvartett i F-dur, K. 590. Fragmentet er beskjedent i omfang, men gir et tydelig innblikk i Mozarts sikre senklassiske, samtalepregede skrivemåte for strykere.

Bakgrunn og kontekst

Mozart ser ut til å ha utarbeidet dette Allegretto i B-dur som en løs sats for en femstemmig strykesats (2 fioliner, 2 bratsjer, cello), og moderne katalogisering knytter det direkte til Strykekvartett nr. 23 i F-dur, K. 590—altså som materiale ment «i forbindelse med» den kvartetten, snarere enn som en selvstendig, publisert kvintett.[1] Det bevarte notematerialet er kort (to noterte sider i den ofte sirkulerte skanningen), noe som bidrar til å forklare hvorfor det har forblitt perifert både i fremføringspraksis og i forskningen.[2]

Selv om eldre kilder av og til oppgir en tidligere datering til Wien, peker verkets dokumenterte forbindelse til K. 590 mer naturlig mot Mozarts sene wieneriske kammermusikkverden—da han skrev med særlig følsomhet for de dype strykerne og for den kultiverte, «hofflige» overflaten i kvartettstilen.[1]

Musikalsk karakter

Satsbetegnelsen (Allegretto) og tonaliteten i B-dur plasserer musikken i Mozarts mest lune og uanstrengte register: en moderat tempo, sangbar holdning snarere enn et dramatisk Allegro.[2] Det mest iøynefallende i notebildet er teksturen: i stedet for å bruke den ekstra bratsjen som ren fortykning, skriver Mozart i en reell kvintettvev, der indre stemmer kan svare, støtte eller lett imitere melodien—en tilnærming vi kjenner fra hans modne strykekvintetter, og som skjerper følelsen av «samtale» selv innenfor et lite format.

Hvis K. 589a faktisk ble skissert som en alternativ eller innsettbar sats i nærheten av K. 590, gir omfanget god musikalsk mening: den kan fungere som et elegant, intermezzo-lignende mellomparti, som utvider kvartettens klangpalett til fem stemmer uten å endre den overordnede tonen av behersket kammermusikk i sen Mozart-stil.[1]

[1] Wikipedia: Köchel catalogue entry listing K. 589a as a movement for a string quintet in B♭ “in conjunction with K. 590,” with dating context.

[2] IMSLP work page for K.Anh.68/589a (scan and NMA publication details), noting key and surviving extent.