- Köchel-nummer
- K9 514a | K6 514a
- Sjanger
- Kammermusikk
- Form
- Stryke- og blåsekvintetter
- Toneart
- B Flat Major
- Dato
- 1787
- Sted
- Vienna
- Alder
- 31
Mozarts Sats for en strykekvintett i B-dur (K. 514a) er et ufullendt, ensatsig etterlevning fra Wien i 1787 – hans trettiførste år – skrevet for den klassiske «bratsjkvintett»-besetningen (to fioliner, to bratsjer, cello) [1]. Verket er lite kjent og sparsomt dokumentert, og gir bare et kort glimt inn i klangverdenen Mozart var i ferd med å utvide i den samme wienerperioden som også frembrakte hans store, modne strykekvintetter.
Det vi vet
Bare én ufullstendig sats er bevart av denne strykekvintetten i B-dur, katalogisert som K. 514a (også overlevert som K. Anh. 80/514a) [1]. Besetningen samsvarer med Mozarts standardtekstur i de sene strykekvintettene – 2 fioliner, 2 bratsjer og cello – og de bevarte kildene peker mot Wien i 1787, da Mozart intensiverte kammermusikk-skrivingen sin parallelt med store teatrale og instrumentale prosjekter [2]. Utover dette er det uklart om satsen var tenkt som åpningen på en komplett fire-satsig kvintett (Mozarts vanlige plan i sjangeren), eller som et isolert forsøk som senere ble lagt til side.
Musikalsk innhold
Det som er bevart er i bunn og grunn «Mozart som tenker i kvintettteksturer»: et rikere mellomregister enn i strykekvartetten, der den andre bratsjen kan fortette harmonikken, bytte på indre stemmemotiver og gjøre akkompagnement til dialog. Selv i fragmentarisk form antyder tonearten B-dur et idiom som ligger nærmere Mozarts romslige, varmt klingende wienerske kammerverk enn den mer stormfulle moll-retorikken fra samme år – men satsen bryter av før den rekker å utforme en full argumentasjon i stort format. Som dokument er K. 514a mindre en «tapt kvintett» enn et lite, ufullendt vindu inn i Mozarts fascinasjon på slutten av 1780-årene for bratsjkvintettens klang og dens samtalepregede muligheter.