«Rivolgete a lui lo sguardo» (K. 584) — Mozarts briljante strøkne buffo-arie for bass
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts bassarie «Rivolgete a lui lo sguardo» (K. 584), komponert i Wien i 1789, er et glitrende nummer av komisk overtalelse, med en bredde som nesten gjør den til en liten opera i miniatyr. Skrevet for rollen Guglielmo i Così fan tutte, men til slutt byttet ut før operaens premiere, lever den i dag videre som en frittstående konsertarie—en av de mest forseggjorte «numrene som forsvant» i Mozarts sceniske produksjon.12
Bakgrunn og kontekst
Sent i 1789 befant Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) seg i Wien, ny i gang med det som skulle bli hans tredje—og siste—opera buffa-samarbeid med librettisten Lorenzo Da Ponte: Così fan tutte, ossia La scuola degli amanti (urpremiere januar 1790). For Guglielmo (en bass-barytonrolle) komponerte Mozart den vidtfavnende arien «Rivolgete a lui lo sguardo» (D-dur, K. 584). Likevel kom ikke nummeret med i den endelige oppføringsversjonen: det ble erstattet av den mer konsise «Non siate ritrosi».1
Denne historien bidrar til å forklare ariens særegne status. Den hører umiskjennelig hjemme i teateret—teksten er skreddersydd til en bestemt situasjon i Così fan tutte—men siden den ble strøket, sirkulerer den først og fremst i konserter og innspillinger som en selvstendig, scena-lignende arie for bass og orkester.12 Slik ligner den andre «løsrivne» Mozart-numre: musikk skrevet for et umiddelbart dramatisk formål, senere frigjort (eller foreldreløs) fra sin opprinnelige sammenheng.
Tekst og komposisjon
Ariens tekst er av Da Ponte, og den dateres vanligvis til Wien, desember 1789 (Mozarteums Köchel-katalog plasserer den i Wien, 1789–12.1789). Den opprinnelige funksjonen var å gi Guglielmo et betydelig solonummer tidlig i operaen—en mulighet både for rollekomikk og virtuos oppvisning.2
I teksten oppfordrer Guglielmo søstrene til å «vende blikket mot ham», mens han lovpriser vennen Ferrando og samtidig sniker inn egen selvskryt. Da Pontes vidd ligger i de raske skiftene mellom mock-heroiske komplimenter og komisk overdrivelse, inkludert den berømte skrytefrasen om at man ikke finner noen like «fra Wien til Canada».1
Musikalsk karakter
Musikalsk er «Rivolgete a lui lo sguardo» buffo-retorikk i symfonisk format. D-dur—Mozarts lyse, seremonielle toneart—gir en svakt «offentlig» glans til privat overtalelse, og orkestersatsen er påfallende festlig (inkludert trompeter og pauker), noe som forsterker ariens mock-storslagenhet.13
Vokallinjen ligger i et bass-/barytonleie, men krever uvanlig utholdenhet: lange koloraturpartier, lynrask tekstlevering og store strekk med sammenhengende sang som foregriper den atletiske blandingen av patter og cantilena som senere ble utnyttet av Rossini. Mozarts karaktertegning er like treffsikker. Guglielmos lovprisning virker et øyeblikk oppriktig, men så dytter musikken oss i retning av ironi—små vendinger og spenstige kadensgester som røper en mann som nyter sin egen opptreden.
Nettopp fordi den ble erstattet, gir arien et fascinerende «alternativt» Così: et glimt av en opera som kunne ha gitt Guglielmo en større soloprofil, på bekostning av dramatisk tempo. Hørt for seg selv blir den imidlertid noe enda sjeldnere—en Mozart-konsertarie for bass med opera buffa-DNA, som fortjener oppmerksomhet for sin skala, orkestrale gnister og komiske veltalenhet.12
[1] Wikipedia overview: origin in Così fan tutte, replacement by “Non siate ritrosi,” and text including “Vienna al Canadà.”
[2] Mozarteum (Köchel Catalogue) entry for KV 584: dating and work description (“aria for basso and orchestra,” Vienna 1789).
[3] French Wikipedia: instrumentation details (including trumpets and timpani) for K. 584.