Resitativ og arie for sopran, «A Berenice» (K. 70) i G-dur
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Resitativ og arie «A Berenice» (K. 70) er en kompakt italiensk licenza for sopran og orkester, skrevet i Salzburg i februar 1769, da han var 13 år. Selv om den sjelden fremføres i dag, viser den allerede hans instinkt for teatralsk deklamasjon og en lys, seremoniell vokalstil.
Mozarts liv på denne tiden
I februar 1769 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg, og virket innenfor den hoffmusikalske verdenen til erkebiskop Sigismund von Schrattenbach (1698–1771), hvis navn påkalles direkte i resitativteksten.[2] Verket dateres vanligvis til 28. februar 1769, og hører til den typen anledningsstykker for sang Mozart leverte som tenåringskomponist til lokale festligheter.[1]
Musikalsk karakter
«A Berenice» er en todelt scena—et akkompagnert resitativ (Tempo moderato) etterfulgt av en arie (Allegro moderato)—i G-dur, for sopran med orkester.[1] Besetningen er nøktern, men festlig (treblås: 2 oboer; messing: 2 horn; strykere: med implisert continuo), godt tilpasset Salzburgs hoffseremonielle rammer.[1] Arien «Sol nascente» beskrives ofte som utformet som en da capo, med en kontrasterende midtdel som skifter taktart (fra firefjerdedelstakt til 3/8) før den vender tilbake til åpningsmaterialet—et tidlig glimt av Mozarts sans for proporsjon og vokal retorikk, selv i et lite anlagt hylleststykke.[2]
[1] IMSLP work page: catalog details (K. 70/61c), movements/tempi, key, and instrumentation.
[2] Italian Wikipedia entry: Salzburg context as a celebratory licenza for Archbishop Schrattenbach; outline of form and meter changes.