Pianosonate i G-dur (tapt), K. 33d — tvilsomt verk
par Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Pianosonate i G-dur (K. 33d) er et tapt og sannsynligvis tvilsomt verk, tradisjonelt plassert i Salzburg i 1766, da komponisten var ti år gammel. Ingen autograf eller tidlig avskrift er kjent bevart; sonatens tidligere eksistens utledes først og fremst av spor i tidlige tematiske kataloger knyttet til nettverket rundt Breitkopf & Härtel.
Mozarts liv på denne tiden
I 1766 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg, fortsatt i kjølvannet av familiens lange vesteuropeiske reise, og han produserte allerede en jevn strøm av korte sakrale stykker og klaverstykker til bruk i hjemmet og til undervisning. I en slik sammenheng ville en «sonate» i G-dur ha passet både til husets klaverkultur og til Leopold Mozarts systematiske opplæring av barna sine.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Siden verket er tapt, kan det i dag ikke gis noen sikker beskrivelse av det musikalske innholdet: satsene, den formale utformingen og til og med tilskrivningen til Mozart forblir usikre. Sonaten knyttes likevel til en incipit-tradisjon bevart i miljøet rundt Breitkopf & Härtels manuskriptkataloger, der Nannerl Mozart omkring 1800 leverte åpningsmotiver til flere tidlige, nå bortkomne klaversonater [1] [2].
Dersom K. 33d faktisk var et ekte Salzburg-verk fra 1766, hørte det trolig til den samme ungdomsfasen som andre enkle, lyse klaverstykker i dur fra perioden—musikk bygget over klar frasemessig symmetri, ukompliserte modulasjoner og en diskantledet tekstur som en talentfull barnekomponist (og utøver) lett kunne få til å klinge på instrumentene som fantes i Salzburg. Likevel, i fravær av noen bevart notasjon utover slike katalogspor, må stykket behandles som tapt og av tvilsom autentisitet.
[1] Mozart.gr — summary of lost works; notes Nannerl’s 1800 communication of incipits for K. 33d–f to Breitkopf & Härtel.
[2] Digital Mozart Edition (Mozarteum) — New Mozart Edition preface to keyboard sonatas; discusses Breitkopf manuscript catalogue and the incipit tradition for lost early sonatas including K. Anh. 199/33d.