Pianosonate i B-dur (tapt), K. 33e
di Wolfgang Amadeus Mozart

Mozarts Pianosonate i B-dur (K. 33e) er et antatt tidlig klaververk, angivelig fra Salzburg i 1766, da han var ti år gammel. Ingen kjent partiturkilde har overlevd, og moderne referansekataloger regner verket som tapt og med tvilsom autentisitet [1] [2].
Det vi vet
K. 33e foreligger kun som en katalogoppføring for en Pianosonate i B-dur (ofte kryssreferert som «Anh. 200/33e»), uten bevart manuskript, tidlig trykk eller et uavhengig verifiserbart incipit i den vanlige nettbaserte dokumentasjonen [2] [3]. Følgelig er det best å betrakte dette som et tapt verk, der attribueringen til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) forblir usikker.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Hvis den tradisjonelle dateringen «Salzburg, 1766» er korrekt, ville sonaten høre til perioden umiddelbart etter Mozarts-familiens lange reise i Vest-Europa (1763–1766), da den ti år gamle komponisten raskt konsoliderte sitt grep om det galant klaveridiomet – korte fraser, klare kadanser og lette teksturer som egnet seg for hjemlig musisering. Men uten en kilde kan verken sonatens omfang (sonatine-preget eller flersatsig) eller dens stilistiske profil plasseres sikkert innenfor Mozarts tidlige klaverproduksjon.
Musikalsk innhold
Ingen musikalsk tekst er bevart; av den grunn kan sonatens temaer, formale utforming og til og med antall satser ikke beskrives ut fra primærkilder. I beste fall antyder katalogtittelen en konvensjonell midt-1760-talls sonate-plan for klaver (en rask åpningssats er det mest sannsynlige ankeret), men enhver videre karakteristikk ville være spekulativ.
[1] Musicalics: worklist entry noting “Sonata: piano • K. 33e/A.200 (1766)” (useful as a modern reference summary).
[2] Köchel catalogue (Wikipedia mirror): entry indicating “K033e … Piano Sonata … (fragment; lost) … Salzburg … age 10.”
[3] PianoLibrary.org: “Incipits of lost works” page listing “Sonata in B-flat major, KV Anh. 200/33e.”
[4] Wikipedia: overview page on Mozart works of spurious/doubtful authenticity (context for how doubtful attributions are treated in reference literature).




