Kvartett for sopran, to tenorer og bass, «Caro mio Druck und Schluck» (K. 571a)
von Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts humoristiske vokalkvartett «Caro mio Druck und Schluck» (K. 571a) er et ufullendt, privat anlagt ensemblestykke bevart i autograf og knyttet til Wien omkring 1789–1790. Besatt for sopran, to tenorer og bass med klaver ad libitum, hører den hjemme i den intime sen-wienerske musiseringskulturen blant venner snarere enn på den offentlige scenen [1].
Bakgrunn og kontekst
«Caro mio Druck und Schluck» (K. 571a) er bevart som en ufullendt kvartett, og verkets autentisitet er oppført som tvilsom i Mozarteums nåværende verk-katalog [1]. Samme oppføring oppgir likevel en autograf kilde og plasserer verket i Wien, 1790, samtidig som den tradisjonelle koblingen til 1789 opprettholdes i eldre nummerering og sekundærlister [1].[2]
En særlig talende detalj er «rollelisten» i Mozarteums database: Constanze som sopran, Mozart som én av tenorene, og to øvrige mannlige deltakere angitt kun med initialer [1]. Hvis dette gjenspeiler de tiltenkte utøverne, hører kvartetten trolig hjemme i den hjemlige, sene sosiale omgangsformen i Mozarts Wien da han var 33 år – musikk laget for å more en liten krets, ikke for å lansere et nytt opus.
Musikalsk karakter
Verket er et kort komisk ensemble i E♭-dur, for sopran, to tenorer, bass og klaver (*clavier*) *ad libitum [1].[2] Den blandede språkføringen i tittelen – italienskpreget «Caro mio» side om side med den tyske frasen «Druck und Schluck» – signaliserer allerede stykkets spøkefulle, samtalepregede tone, nærmere en viddrik salongsketsj enn Mozarts sceniske ensembler.
Selv om det er ufullstendig, peker det mot Mozarts vedvarende instinkt for tydelig vokal karaktertegning gjennom sats og tekstur: balansen mellom fire selvstendige sangstemmer (S–T–T–B) inviterer til kvikk replikkveksling, der bassen forankrer harmonikken mens overstemmenes korte fraser kan gå på omgang. I miniatyr viser det den samme wienerske evnen til å gi selskapsmusikk teatralsk timing – bare her komprimert til formatet av et fragment som var ment å fremkalle et smil snarere enn å krone en operafinale.
[1] Internationale Stiftung Mozarteum (Köchel-Verzeichnis): work entry for K. 571a with status (doubtful authenticity), dating, scoring, key, and cast list.
[2] IMSLP: bibliographic page for “Caro mio Druck und Schluck,” K.Anh.5/571a, including key (E♭ major), scoring (4 voices and piano), and access to an early printed score scan.