Sats til en pianokonsert i C (fragment; i forbindelse med K. 453), K. 452c
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Sats til en pianokonsert i C (K. 452c) er en bitte liten, bevart skisse fra Wien i april 1784, tilsynelatende tenkt som et utkast til en langsom sats i tilknytning til Pianokonsert nr. 17 i G-dur, K. 453.[1] Det som er bevart, er for ufullstendig til at man med sikkerhet kan rekonstruere verket, men gir et kort glimt inn i Mozarts konsertverksted som 28-åring.
Det vi vet
K. 452c er overlevert som et fragmentarisk utkast til en midtsats (Mittelsatz) for en pianokonsert i C-dur, og knyttes i litteraturen til konsertprosjektet som endte som Pianokonsert nr. 17 i G-dur, K. 453.[1][2] Skissen dateres vanligvis til april 1784 i Wien – nettopp perioden da Mozart komponerte konserter til sine abonnementskonserter og for sin elev Barbara Ployer.[1][3])
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Det som er bevart, ser ut til å være færre enn ti takter i Mozarts hånd, inkludert en angivelse av besetning snarere enn et fullt utarbeidet orkesterpartitur.[1] Instrumentasjonen som omtales i sekundære beskrivelser, samsvarer med standardkonsertorkesteret fra 1784 som brukes i K. 453 (par av oboer, fagotter og horn med strykere, samt fløyte), noe som antyder at fragmentet hører hjemme i Mozarts modne konsertklangverden snarere enn i en kammermusikalsk sjanger – til tross for enkelte krysshenvisninger i ikke-spesialiserte kataloglister.[1]
Musikalsk innhold
Fragmentet beskrives gjerne som en Adagio i C-dur – altså en idé til en langsom sats – bevart i så kort form at det ikke lar seg fastslå en helhetlig form (som sonatesats, tredelt form eller tema med variasjoner).[1] Likevel er selve forutsetningen avslørende: den ferdige langsomme satsen i K. 453 står også i C-dur, og K. 452c fremstår som et forlatt forsøk på å løse det samme uttrykksproblemet (hvordan plassere en avbalansert indre sats i C-dur i en konsert i G-dur) før Mozart kom frem til den endelige Andante vi kjenner i dag.[3])
[1] Chezy (Marimo) Mozart works list entry noting K. 452c as an Adagio in C major fragment (Vienna, April 1784), surviving as under 10 bars with instrumentation indicated; linked with K. 453.
[2] Klassika Werkverzeichnis list entry for KV 6 452c: “Mittelsatz zu einem Klavierkonzert (Fragment)” (1784).
[3] Wikipedia overview of Mozart’s Piano Concerto No. 17 in G major, K. 453 (1784) including movement keys (II in C major).