Sinfonia Concertante (fragment) i A-dur for fiolin, bratsj og cello, K. 320e
par Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og cello (fragment), K. 320e, er et ufullendt Salzburg-prosjekt fra 1779, da komponisten var 23 år. Det som er bevart, antyder Mozarts fascinasjon – fersk etter reisene sine i møte med sinfonia concertante-moten – for å balansere flere strykesolister mot en orkestral bakgrunn.
Det vi vet
Sinfonia Concertante i A-dur for fiolin, bratsj og cello, K. 320e, eksisterer bare som ufullstendig materiale, ikke som et ferdig, spillbart partitur.[1] Dateringen som oftest oppgis, er 1779 i Salzburg – noe som plasserer verket i den samme produktive perioden der Mozart fullførte den berømte Sinfonia Concertante for fiolin og bratsj i Ess-dur, K. 364 (320d).[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
En autografside fra fragmentet er dokumentert og gjengitt via Digital Mozart Edition, som bekrefter at minst ett bevart blad er skrevet av Mozart selv.[3] Utover disse restene lar verkets opprinnelige tiltenkte omfang (fullt flersatsig opplegg, konkret instrumentasjon og om Mozart planla kadenser) seg ikke rekonstruere med sikkerhet ut fra det som er bevart.
Musikalsk innhold
Selv i fragmentarisk form er utgangspunktet slående: tre likeverdige strykesolostemmer (fiolin, bratsj, cello) i en konsertant dialog – en forlengelse av Mozarts interesse i 1779 for å skrive for flere solister.[1] Manuskriptet tyder på at Mozart prøvde ut en mer dristig rolle for cello enn det hans tidligere praksis i strykekonsertante verk vanligvis forutsatte, ved å behandle den som en reell melodisk hovedperson snarere enn som continuo-forsterkning.[1] Slik kan K. 320e leses som en verkstedsnær ledsager til K. 364: et Salzburg-eksperiment i konsertretorikk – ritornello-returer, samtalepreget sats og tonal lysstyrke – etterlatt på utkastbordet idet Mozarts modne, fullt realiserte løsning var i ferd med å ta form.
[1] Overview of K. 320e as an incomplete sinfonia concertante; notes on fragmentary status and cello writing.
[2] Boston Symphony Orchestra work note noting an early 1779 A-major sinfonia concertante attempt that “didn’t get far,” before K. 364 was completed.
[3] Wikimedia Commons file page for a manuscript image of K. 320e, sourced from the Digital Mozart Edition (dme.mozarteum.at).