Ouverture (tapt eller uidentifisert) i B♭-dur, K. 311A
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Ouverture (tapt eller uidentifisert) i B♭-dur (K. 311A) er et tvilsomt og nå tapt orkesterverk, knyttet til månedene han tilbrakte i Paris i 1778, da han var 22 år. Köchel-Verzeichnis daterer verket omtrentlig til juli–september 1778 og knytter det til en dokumentert Paris-opptreden 8. september 1778, men siden ingen partitur har overlevd, kan selve musikken ikke beskrives med sikkerhet.
Bakgrunn og kontekst
Sommeren 1778 oppholdt Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) seg i Paris, der han søkte bestillinger og framføringer samtidig som han forsøkte å stabilisere sin usikre profesjonelle situasjon. K. 311A hører hjemme i denne Paris-perioden (datert i Köchel-Verzeichnis til juli–september 1778) og er der registrert som et fullført orkesterverk hvis overlevering er tapt og hvis autentisitet er tvilsom. Samme oppføring knytter det til en framføring 8. september 1778 i Palais des Tuileries (Salle des Cent-Suisses) — et uvanlig konkret spor for et ellers forsvunnet stykke.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Siden ingen partitur (og ingen pålitelig stemmesamling) har overlevd for K. 311A, kan verkets musikalske substans — tempoplan, formforløp og besetning — ikke beskrives ut fra primært musikalsk kildemateriale. Det man likevel kan si med en viss stilistisk trygghet, er at en ouverture i B♭-dur skrevet (eller i det minste sirkulerende under Mozarts navn) i Paris i 1778 måtte ha svart til franske forventninger om glans og umiddelbar virkning: dristige åpningsgester, tydelig tonal retorikk og levende orkesterfarge, utformet for å gi raskt utslag i en stor offentlig sal. Paris-årene viser Mozart i aktiv ferd med å ta opp i seg nettopp slike, offentlig rettede orkesteridiomer, slik som i Paris-symfonien, K. 297/300a, med dens vekt på slående effekter og livlig overflateenergi.[2])
Plass i katalogen
K. 311A ligger side om side med Mozarts sikkert dokumenterte parisiske orkesterprestasjoner fra 1778 og peker — selv som et tapt eller feiltilskrevet item — på den praktiske realiteten i hans Paris-liv: å komponere (og selge) funksjonelle orkesterstykker for bestemte anledninger og institusjoner, hvorav noen — i motsetning til de mest kjente symfoniene og konsertene — ikke forble i omløp.[1]
[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis entry for KV 311A (status, dating, and associated 8 Sep 1778 performance; transmission lost; authenticity doubtful).
[2] Wikipedia: Symphony No. 31 in D major (“Paris”), K. 297/300a — overview and context for Mozart’s Paris orchestral style in 1778.