Strykekvintett nr. 1 i B-dur, K. 174
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Strykekvintett nr. 1 i B-dur (K. 174) er et tidlig, selvsikkert eksperiment i den såkalte «bratsjkvintett»-besetningen, fullført i Salzburg 1. desember 1773, da komponisten var sytten år gammel [1] [2]. Selv om den står i skyggen av de store wienske kvintettene fra 1780-årene, viser K. 174 allerede Mozart som tenker orkestralt innenfor kammermusikken—der den andre bratsjen ikke er fyll, men en kilde til varme, dialog og harmonisk dybde.
Bakgrunn og kontekst
Salzburg i 1773 finner Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake fra reiser og i ferd med å konsolidere det han hadde tatt til seg av italiensk melodi, østerriksk-tysk håndverk og (i økende grad) den moderne kvartettstilen som da blomstret i Wien. Like før K. 174 skrev Mozart settet på seks såkalte «wienske» strykekvartetter, K. 168–173; kvintetten i B-dur følger dem direkte i Köchels opprinnelige rekkefølge og kjennes som et naturlig neste steg i det samme idéverkstedet—mer klanglig romslig, og mer utforskende i føringen av mellomstemmene [3] [4].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Det som gjør K. 174 verdt å høre—utover dens historiske «førsteplass»—er umiddelbarheten. Mozart forsøker ikke den kontrapunktiske metningen eller den dramatiske bredden vi finner i de senere kvintettene (K. 515, K. 516), men han behandler allerede fem strykestemmer som et særegent fleksibelt medium: i stand til orkestral fylde, men også til intim samtale der mellomregisteret bærer like mye mening som overstemmen.
Komposisjon og dedikasjon
Verket er skrevet for den klassiske mozartianske strykekvintettbesetningen—en strykekvartett pluss en ekstra bratsj (en «bratsjkvintett»)—og ble fullført i Salzburg 1. desember 1773 [1] [2].
- Strykebesetning: 2 fioliner, 2 bratsjer, cello [1]
Ingen dedikasjon er med sikkerhet knyttet til K. 174 i standard referanseoversikter; som mye av Mozarts salzburgske kammermusikk tjente den trolig praktisk musisering i hoff- og borgermiljøer snarere enn et enkelt navngitt bestillingsverk.
Kvintettens publikasjonshistorie antyder også dens senere, videre sirkulasjon: den kom i trykk først etter Mozarts død, utgitt i stemmer i Wien av Johann Traeg i 1798 [5]).
Form og musikalsk karakter
K. 174 har tre satser, en konsis plan som knytter den til tidens divertimento-lignende kammerverk, samtidig som den sikter mot kvartettens mer alvorlige argumentasjon.
Den femstemmige satsen: hvorfor den ekstra bratsjen betyr noe
Mozarts valg av to bratsjer er ikke bare en fortykning av kvartetten. Det endrer ensemblets retorikk. Med to tilgjengelige mellomstemmer kan akkompagnementsfigurer fordeles (snarere enn å dobles), og harmonikken kan settes i bevegelse innenfra—en virkning man ofte forbinder med Mozarts modne kvintetter, men som allerede her er en styrende idé.
Satsen i første sats antyder ofte en «orkestral» modell: fiolinene bærer lyse, offentlige gester, mens bratsjene og celloen legger et polstret harmonisk underlag som plutselig kan tre frem i imitasjon eller svarfraser. Den langsomme satsen, lagt til subdominanttonearten E-dur, utnytter særlig overbevisende bratsjenes milde register—mindre som virtuost utstillingsvindu enn som bærende cantabile og balansert stemmeføring.
At finalen er en menuett (snarere enn en rask sonatesats eller rondo), er en grunn til at K. 174 kan virke mer klassisk serenadepreget i profil enn de senere fire-satsige mesterverkene. Likevel er Mozarts øre for karakter tydelig også her: Trioens skifte til F-dur og dens lettere besetning gir en klar romlig kontrast, som om ensemblets «kameravinkel» er flyttet innover.
Mottakelse og etterliv
Fordi K. 174 ble utgitt i 1798, hører den til gruppen av Mozarts kammerverk hvis omdømme i stor grad ble etablert på 1800-tallet—da strykekvartetten ble en sentral borgerlig sjanger og Mozarts tidligere Salzburg-stykker ble gjenoppdaget mer selektivt [5]).
I dagens konsertliv blir denne første kvintetten fortsatt sjeldnere programmert enn den ruvende sene trioen K. 515, K. 516 og K. 614. Likevel tilbyr den noe de senere verkene ikke gjør: et glimt av Mozart som syttenåring, i ferd med å teste hvor langt kvartettidiomet kunne berikes ved ganske enkelt å legge til én mellomstemme. Hørt på sine egne premisser—lys, elegant og mesterlig stemmeført—er K. 174 ikke så mye et «forspill» som en tidlig erklæring av en klangverden Mozart senere skulle gjøre umiskjennelig til sin egen.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
[1] Köchel-Verzeichnis (Internationale Stiftung Mozarteum Salzburg), work entry for KV 174 (genre, scoring, dating).
[2] Digital Mozart Edition (Mozarteum), New Mozart Edition (NMA) String Quintets VIII/19/1 (English preface/comments including completion date).
[3] Wikipedia, “String Quintet No. 1 (Mozart)” (movement list and general overview; used cautiously as secondary reference).
[4] Wikipedia, “Viennese Quartets (Mozart)” (context for K. 168–173 and their date/place).
[5] IMSLP work page for Mozart’s String Quintet No. 1 in B♭ major, K. 174 (publication details incl. Traeg 1798; access to score/parts).