Strykekvartett nr. 4 i C-dur, K. 157 (Milano, 1772)
di Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Strykekvartett nr. 4 i C-dur, K. 157 hører til de såkalte «milanske» kvartettene (K. 155–160), skrevet under hans italienske reiser i 1772–73, da han bare var seksten år.[1] Kvartetten er utformet i den kompakte, tresatsige italienske planen, og står ved et lærerikt veikryss: fortsatt tett på sinfonia- og trio-sonateverdenen, men samtidig allerede på leting etter de dramatiske kontrastene og den samtalepregede strykerføringen som senere skulle kjennetegne Mozarts modne kvartettstil.[2]
Bakgrunn og kontekst
Mozarts tidlige kvartetter er lette å overse fordi de ikke tilhører den feirede «Haydn»-rekken fra 1780-årene. Likevel er K. 157 del av et avgjørende lærestykke: seks kvartetter komponert med utgangspunkt i Milano under Mozarts tredje og siste Italiareise (sent i 1772 og inn i begynnelsen av 1773).[2] Hovedmålet med reisen var forberedelse og oppføring av Lucio Silla (urframført i Milano 26. desember 1772), og kvartettene ser ut til å ha blitt skrevet parallelt med sesongens intense operaforpliktelser.[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Å høre K. 157 med denne bakgrunnen for øye gjør det tydelig hvorfor den fortjener oppmerksomhet. Det er ikke bare «tidlig Mozart»: det er Mozart som prøver ut hvor mye uttrykkskraft en firestemt strykersats kan bære, mens selve sjangeren ennå var under utvikling. Den italienske tresatsige modellen gjør det musikalske resonnementet kortfattet, men innenfor denne rammen dyrker Mozart skarpere vendinger mellom dur og moll og en mer teatralsk retorikk enn man kanskje forventer av en tenåring som komponerer «på bestilling».[2]
Komposisjon og dedikasjon
Mozarteums Köchel-katalog plasserer dateringen av verket i grove trekk i perioden Milano, oktober 1772 til mars 1773.[1] Med andre ord: selv om K. 157 ofte oppsummeres som «Milano, 1772», hører komposisjonen til den lengre bue gjennom vintersesongen og tiden like etter.[1]
En særlig interessant dokumentarisk tråd kommer fra en senere beretning av Leopold Mozart, sitert i moderne redaksjonell kommentar: Mozart skal en gang ha tjent penger på å komponere seks kvartetter «for en italiensk herre», og fikk betaling i dukater (med til og med omtale av en snusboks). Historien har gitt næring til hypotesen—fortsatt ikke endelig bevist—om at disse «seks kvartettene» nettopp var K. 155–160.[2] Ingen dedikasjon kan med sikkerhet knyttes til K. 157 i seg selv, men anekdoten rammer likevel inn de milanske kvartettene som funksjonell, sosial musikk med reelle oppdragsgivere i sikte, ikke bare ungdommelige øvelser.[2]
Besetning (standard strykekvartett):
- Strykere: 2 fioliner, bratsj, cello (ofte katalogisert i tidlige kilder som «basso»/continuo-preget basslinje, noe som gjenspeiler sjangerens overgangskarakter).[1]
Form og musikalsk karakter
Som de andre milanske kvartettene følger K. 157 den tidligere, italienskinspirerte tresatsige planen—et viktig spor til verkets estetiske verden. Mozarteum-katalogen påpeker uttrykkelig at Mozarts tidlige kvartetter typisk følger dette tresatsige opplegget, før han senere tok i bruk Haydns firesatsige modell.[1]
Satser:
Selv innenfor denne kompakte rammen ligger kvartettens egenart i kontrast. En måte å lytte på er å følge hvordan Mozart behandler C-dur ikke som en «nøytral» toneart, men som en scene der skygger raskt kan falle—en tilnærming som er karakteristisk for den milanske gruppen som helhet, og som ofte beskrives som uvanlig opptatt av mollfarginger i forhold til sin utvendig galante overflate.[3] Resultatet kan kjennes nærmere operatisk retorikk enn senere wiener-kvartett «samtale»: første fiolin får ofte en ledende rolle, men mellomstemmene er ikke bare fyllstoff, og basslinjen bidrar til å artikulere dramatiske harmoniske vendinger snarere enn bare å understøtte en melodi.[1]
At menuetten mangler, er også talende. Uten en dansesats retter Mozart lytterens oppmerksomhet mot motsetningen mellom en rask innledende argumentasjon, et langsommere uttrykksfullt sentrum og en kvikk avsluttende forløsning—en effektiv treaktsstruktur som speiler italiensk teatralsk timing. I framføring har K. 157 ofte godt av en lett, talepreget artikulasjon i ytterkantene, mens Andante kan formes med en syngende cantabile-linje, i tråd med det operatiske miljøet Mozart arbeidet i den vinteren.[2]
Mottakelse og etterliv
K. 157s etterliv handler mindre om tidlig berømmelse enn om hva verket avslører om Mozarts utvikling. Moderne forskning behandler de milanske kvartettene som en sammenhengende «italiensk» fase—der de eksakte bestillingene og de opprinnelige omstendighetene fortsatt delvis er uklare, men der dateringen til den tredje Italiareisen er bredt akseptert.[2] Med andre ord: disse verkene står i et dokumentert historisk øyeblikk (Milano, operaproduksjon, reise), selv om de mangler de rikt fortalte urframføringshistoriene til Mozarts senere wiener-mesterverk.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
For dagens lyttere og utøvere gir K. 157 to gevinster. For det første er den et levende øyeblikksbilde av strykekvartetten før Haydns modell ble Mozarts ledestjerne: tre satser, italiensk økonomi og en sats som fortsatt tidvis oppfører seg som overstemmer over et «basso»-fundament.[1] For det andre er den en overbevisende påminnelse om at Mozarts modne kvartettspråk ikke oppsto over natten. I K. 157 hører man allerede en ung komponist som lærer å komprimere drama til kammermusikalske gester—en prestasjon som blir desto mer imponerende av at den ble til under de praktiske pressene i en italiensk sesong, ikke i roen i et akademisk studerkammer.[2]
[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis entry for K. 157 (dating, genre classification, movement list, instrumentation wording)
[2] Bärenreiter (preface/editorial commentary PDF) discussing the six Italian/Milanese quartets K. 155–160, their dating and documentary context (Leopold Mozart letters; Milan journey; uncertainties of commission)
[3] Wikipedia overview of the Milanese Quartets (K. 155–160) for general context and the set’s place in Mozart’s output