Kanon for 4 blåseinstrumenter (K. 089a/I) i A-dur
by Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Kanon for 4 blåseinstrumenter (K. 089a/I), komponert i Salzburg i 1772, er en konsis firestemmig kanon i A-dur fra hans sekstende år. Bevart i autograf sammen med andre studier og småformatstykker viser den unge komponisten som en som behandler streng kontrapunktikk som noe praktisk og spillbart – ikke bare akademisk.
Bakgrunn og kontekst
I 1772 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg mellom sine Italiareiser, og komponerte i høyt tempo på tvers av sjangre, samtidig som han fortsatte den disiplinerte studien av kontrapunkt som faren Leopold oppmuntret til. De bevarte kildene til K. 089a/I peker nettopp mot dette miljøet: en kort, selvstendig kanon overlevert i autograf og gruppert sammen med beslektede kanoniske eksperimenter (den såkalte K. 89a-gruppen), heller enn knyttet til en tydelig dokumentert offentlig anledning.[1][2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Den vanlige betegnelsen «for 4 blåseinstrumenter» gjenspeiler hvor lett et slikt stykke lar seg realisere instrumentalt. Som mange av Mozarts kanoner antyder notasjon og oppsett en fleksibel bruksverdi – musikk egnet for uformell musisering eller for å demonstrere håndverk – mer enn et verk med sikte på en bestemt urfremføring eller en dedikasjon.[1]
Musikalsk karakter
På papiret er K. 089a/I en streng firestemmig kanon: én eneste linje danner hele satsen gjennom forskjøvne innsatser (autografen bruker innsatstegn i stedet for å skrive ut fire fullt uavhengige melodier).[2] Valget av A-dur gir lyshet og instrumental letthet, og den kanoniske prosedyren holder musikken stram – mindre en «melodi med akkompagnement» enn en miniatyrmaskin for å frembringe konsonant kontrapunkt.
Hørt som blåsemusikk blir resultatet rentlinjet og samtalende: hver stemme får sin tur som leder og følger, og øret trekkes mot hvordan Mozart balanserer streng imitasjon med harmonisk klarhet. Slik hører kanonen hjemme i hans Salzburg-læretid i lærd stil, men antyder allerede en moden vane: å gjøre regelbundet teknikk om til noe som er umiddelbart spillbart.
1 Digital Mozart Edition (Mozarteum): Innholdsfortegnelse for NMA III/10 Kanons som fører opp den firestemmige kanonen som H 10/05 (89a I; 73i; 1772). https://dme.mozarteum.at/DME/nma/nma_toc.php?l=5&vsep=93 2 Kritisk rapport-PDF fra Neue Mozart-Ausgabe (Kritischer Bericht) med omtale av kilder og autografdetaljer for KV 89a I (73i), inkludert hvordan innsatser er markert i manuskriptet og autografens beliggenhet i Berlin. https://dme.mozarteum.at/DME/objs/kb/pdf/kb0310.pdf