Kanon i G for 12 stemmer i 3, «V’amo di core teneramente» (tvilsom), K. Anh.H 10,02
av Wolfgang Amadeus Mozart
Kanonen «V’amo di core teneramente» (K. Anh.H 10,02) er et kort vokalstykke med italiensk tekst i G-dur, vanligvis datert til Wien i 1782, men overlevert uten sikre bevis for Mozarts forfatterskap. Skrevet for tolv stemmer «i 3» (tre firestemmige grupper), hører den til den muntre kanontradisjonen som omga Mozarts wienerkrets.
Bakgrunn og kontekst
Denne Kanon i G plasseres ofte i Wien i 1782, da Mozart (26 år) nylig hadde etablert seg som frilanskomponist og pianist og skrev i en rekke private, selskapsorienterte sjangre ved siden av store offentlige verk. Likevel er attribusjonen usikker: stykket finnes bare i senere avskrifter, og moderne kataloger oppfører det som tvilsomt, slik at det ikke kan knyttes sikkert til en bestemt fremføring, mottaker eller anledning.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Besetningen – tolv stemmer ordnet «i 3», altså tre firestemmige kor – antyder musikk beregnet på amatørmessig festlighet eller en godt bemannet sammenkomst snarere enn kirke eller teater. Kilder som sirkulerer verket i moderne utgaver og på nett, beskriver det vanligvis som uten akkompagnement og for «12 stemmer (i 3 kor)», i tråd med oppsettet som betegnelsen legger opp til.[2]
Musikalsk karakter
På papiret er ideen først og fremst arkitektonisk: en kompakt kanon konstruert for å synges av tre parallelle SATB-grupper, som gir en bevisst tett, kollektiv klang heller enn solistisk briljans. Teksten – «V’amo di core teneramente» («Jeg elsker deg av hjertet, ømt») – skaper en kjærlig, lett teatralsk tone som er typisk for italianisert selskapsmusikk i Mozarts Wien.[2]
Fordi overleveringen av verket er usikker, er det best å høre det mindre som et fast biografisk dokument enn som et lite eksempel på den kanonkunsten Mozart dyrket rundt disse årene: konsis, praktisk kontrapunkt ment å «leses» og nytes i selve fremføringsøyeblikket, der interessen oppstår gjennom streng imitasjon og den harmoniske blomstringen som skapes når innsatsene overlapper hverandre.[1]
[1] Wikipedia: Köchel catalogue entry listing K. Anh.H 10,02 as “Canon in G for 12 voices in 3, ‘V’amo di core teneramente’ (doubtful)” with date/place (Vienna, 1782).
[2] IMSLP work page: “V’amo di core teneramente,” giving key (G major) and instrumentation as 12 voices (in 3 choirs), with score links and basic catalogue identifiers.