Kanon i A for 4 eller 5 stemmer i 1 (K. Anh.H 10,05)
di Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Kanon i A for 4 eller 5 stemmer i 1 (K. Anh.H 10,05) er en kort, tekstløs vokalkanon som er overlevert uten sikker attribusjon, og som vanligvis dateres til omkring 1772, da Mozart var 16 år. Det som er bevart, peker mot en konsis kontrapunktisk studie snarere enn et ferdig leilighetsstykke, og både opprinnelse og funksjon er fortsatt ukjent.
Bakgrunn og kontekst
Kanon i A for 4 eller 5 stemmer i 1 (K. Anh.H 10,05) plasseres som regel rundt 1772, men verken tiltenkt bruk eller praktisk formål er dokumentert, og selv tilskrivningen til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) er usikker.[1] På denne tiden var Mozart tilbake i Salzburg etter de italienske reisene i 1769–1773 og arbeidet under erkebiskop Colloredos regime—et miljø der han både skrev offentlig kirkemusikk og private øvelser i streng sats.[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Selv om kanoner dukker opp gjennom hele Mozarts liv, er begynnelsen av 1770-årene særlig rik på kontrapunktiske «prøvestykker» og lærde miniaturer knyttet til hans italienske kontakter og til den pågående opplæringen hans.[3] Denne lille kanonen i A-dur passer naturlig inn i en slik pedagogisk sammenheng: en kortfattet, selvstendig demonstrasjon av håndverk, bevart uten de kontekstuelle kjennetegnene (tekst, anledning, navngitt dedikasjon) som ville ha forankret den sikrere.
Musikalsk karakter
På papiret kjennetegnes K. Anh.H 10,05 mindre av melodi enn av metode: én notert linje som er ment å danne et klangbilde for 4 eller 5 stemmer—katalogens «i 1» viser til at kanonen er nedskrevet som én stemme som de øvrige stemmene avledes fra.[1] Tonearten A-dur gir en lys og åpen klang, men den musikalske interessen ligger i hvordan temaet kan legges oppå seg selv i tett imitasjon uten at harmonikken bryter sammen.
Uten en autentisert autograf eller en allment standardisert moderne utgave for fremføring nærmer utøvere seg gjerne et slikt stykke som en kort kontrapunktisk vignett: linjen synges etter tur av hver stemme med den angitte avstanden, og danner et tett nett av konsonans og forberedte dissonanser, typisk for kanonteknikk i undervisningsstil. Slik sett, enten musikken til syvende og sist er av Mozart eller ikke, speiler den den typen disiplinert kontrapunktisk tenkning som sekstenåringen beviselig dyrket ved siden av sine mer teatrale og seremonielle verk.
[1] Wikipedia: Köchel catalogue entry showing Anh.H 10,05 as “Canon in A for 4 or 5 voices in 1” (dated 1772; key A major).
[2] Encyclopaedia Britannica biography: overview of Mozart’s life and chronology (useful for situating 1772 within the Salzburg period).
[3] IMSLP work page for the related canon K. 73i (A major, 1772), providing corroborating reference context for early canonic pieces in A major.