Instrumentalstykke i A♭-dur (fragment), K. 703
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Instrumentalstykke i A♭-dur (K. 703) er et kort, fragmentarisk solostykke for tangentinstrument fra 1787, bevart bare i ufullstendig form. Det er vanskelig å si noe sikkert om den opprinnelige hensikten, men det raffinerte toneuniverset plasserer det naturlig i nærheten av Mozarts sene wieneriske klaverstil.
Bakgrunn og kontekst
I 1787 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) 31 år og bosatt i Wien, et år preget av store operatiske og instrumentale prosjekter—mest fremtredende Don Giovanni (K. 527), som hadde premiere i Praha i oktober. Instrumentalstykke i A♭-dur (K. 703) dateres til det samme året, men det er ikke kjent hvor det ble komponert, og det har bare overlevd som et fragment, snarere enn som en ferdig pianominiatyr.[1]
Musikalsk karakter
Det som er bevart, antyder en konsis klaveridé i A♭-dur snarere enn en fullt utformet sats: notebildet fremstår som en tilsynelatende selvstendig passasje som brytes av før man kan bekrefte noen overordnet formplan. Med sitt toneartsvalg—A♭-dur, som hos Mozart så ofte forbindes med en varm, cantabile lyrikk—gir fragmentet et glimt av den syngende høyrehåndsstilen og den milde harmoniske fremdriften man kjenner fra hans modne klaversats, selv om den tiltenkte fortsettelsen (reprise, kontrasterende midtdel eller avsluttende kadens) ikke lar seg rekonstruere med sikkerhet ut fra den bevarte teksten.[1]
[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel Verzeichnis entry for KV 703 (“Instrumental piece in A flat”) — basic catalog data and fragment status.