Fiolinsonate nr. 29 i A (fragment; fullført av M. Stadler), K. 402
ヴォルフガング・アマデウス・モーツァルト作
Mozarts Fiolinsonate i A-dur (K. 402) er et ufullendt Wien-verk fra 1782, som oftest spilt i en fullføring knyttet til abbé Maximilian Stadler. Det som er bevart, tyder på at Mozart eksperimenterte med en todelt plan—en Andante etterfulgt av en fugert Allegro moderato—på et tidspunkt da den klaverledede wienersonaten sto sentralt i hans offentlige profil.
Det vi vet
Mozarts K. 402 er bevart som en ufullført sonate for fiolin og klaver (ofte markedsført i dag som «Fiolinsonate nr. 29») og knyttes til Wien i 1782, da Mozart var 26 år og nylig etablert som frilans virtuos-komponist. Verket møter man ofte i en utøverversjon som er fullført (eller i det minste supplert) av abbé Maximilian Stadler, en samtid av Mozart kjent for redaksjonelle inngrep i ufullendte stykker.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
I moderne oppslagsverk og fremføringspraksis presenteres K. 402 som regel i to satser, Andante, ma un poco adagio etterfulgt av Allegro moderato (en fuge), men sistnevnte ble etterlatt ufullendt av Mozart og senere komplettert i Stadlers fullføring. Den nøyaktige grensen mellom Mozarts autograftekst og Stadlers tilføyelser er ikke alltid tydelig i senere overlevering, noe som allerede er påpekt i redaksjonelle kommentarer.[2]
Musikalsk innhold
Slik den er overlevert, setter sonaten et lyrisk innledende Andante i A-dur sammen med en mer akademisk, kontrapunktisk andresats: en fuge i tempo Allegro moderato. Kontrasten er talende. Førstesatsen ligger tett på Mozarts wienerske evne til avbalansert, vokal melodikk over en klar klavertekstur; andresatsen vender seg mot lærd kontrapunkt og trekker fiolinen inn i en tettere dialog med klaverstemmen, snarere enn som ren akkompagnement.[1]
Selv i fragmentarisk form passer K. 402 overbevisende inn i Mozarts kammermusikkproduksjon fra tidlig 1780-tall: musikk skrevet for salonger og abonnementspublikum, men med tilstrekkelig raffinement—særlig i fiolinstemmen—til å belønne utøvere også utenfor amatørkretsen. Den blandede opphavspersonen i fremføring bør høres mindre som en svakhet enn som et innblikk i hvordan Mozarts krets tok vare på (og tidvis «fullførte») verk som ellers ville ha forblitt tause.[2]
[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis entry for KV 402 (instrumentation, status as uncompleted work, Vienna dating context, Stadler listed for additions).
[2] IMSLP work page for Violin Sonata in A major, K. 402/385e (two-movement layout; notes on incomplete fugue and Stadler completion; edition/transmission details).