- Köchel-nummer
- K9 46d | K6 46d
- Sjanger
- Kammermusikk
- Form
- Duoer og trioer for strykere og blåsere
- Toneart
- C Major
- Dato
- 1 September 1768
- Sted
- Vienna
- Alder
- 12
Mozarts Fiolinsonate i C-dur (K. 46d) er en tidlig wienerduo, skrevet i 1768 da han bare var 12 år. Den er bevart i Neue Mozart-Ausgabe blant «Duoer og trioer for stryke- og blåseinstrumenter», og viser den unge komponisten i et konsist, dansepreget tonespråk snarere enn den senere, dialogrike fiolin-og-klaver-sonaten.
Mozarts liv på denne tiden
I 1768 oppholdt Mozart-familien seg i Wien, der den tolv år gamle Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tok opp i seg tidens smaksidealer samtidig som han skapte et forbløffende variert repertoar for sin alder. K. 46d hører til denne wienergruppen av korte instrumentalstykker og er bevart i en tidlig kildetradisjon som plasserer verket blant beskjedne duoer snarere enn offentlige, virtuose bravurnumre [1] [2].
Musikalsk karakter
Sonaten står i C-dur og er utformet i tre korte satser: en innledende Allegro etterfulgt av to menuetter (Menuet I og Menuet II) [1]. Besetningen slik den gis i standardutgaven er knapp—fiolin med en basslinje (ofte realisert av cello, og potensielt også spillbar på et klaviaturinstrument), noe som peker mot musikk beregnet på hjemlig musisering og praktisk fleksibilitet [1]. Musikalsk ligger tyngdepunktet på tydelig fraseoppbygning, kadenspregede markeringer og hofflig danserytmikk; selv det avsluttende menuettparet holder den musikalske tankegangen tett på ballsalen—et idiom Mozart senere skulle forvandle til noe langt mer psykologisk ladet.