Duetten «Ich nenne dich, ohn’ es zu wissen» i B-dur (fragment), K. 699
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts duett «Ich nenne dich, ohn’ es zu wissen» (K. 699) er en ufullstendig vokalkanon i B-dur for to lyse stemmer (discant) med klaverakkompagnement, trolig fra omkring 1785, da komponisten var 29 år. Bare en kort skisse er bevart—nok til å antyde et intimt stykke i salongformat, plassert i spenningsfeltet mellom sang og lærd kontrapunktisk lek.
Det vi vet
Det bevarte materialet til «Ich nenne dich, ohn’ es zu wissen» (K. 699) er et fragment for to sopraner (eller andre lyse stemmer) med klaver/piano i B-dur, vanligvis datert til omkring 1785; komposisjonsstedet er ukjent.[1]
Teksten tilskrives Christian Felix Weiße.[1] Allerede i 1800-tallets omtaler beskrives det som en kort, ufullendt duett med klaverakkompagnement, der bare noen få dusin takter er bevart.[2] Den nye Mozartutgaven behandler det på samme måte som en uoppklarlig, fragmentarisk duett.[3]
Musikalsk innhold
Det som er bevart, ser ut til å være åpningen av en kanon—en «round» der den ene stemmen imiterer den andre med et fast tidsintervall—satt for to like lyse stemmer over en klaverstemme. Manuskriptet antyder en konsentrert, lyrisk begynnelse som passer for fremføring i hjemmet snarere enn i teateret, med Mozarts wienerske gave for vokalmelodi fra senhøsten 1784/1785 anvendt på kontrapunktisk vidd i miniatyr.[2][3]
[1] New Mozart Edition (NMA) table of contents entry for K. 699 (Fragments volume): scoring, text author (Weiße), and basic cataloging.
[2] Otto Jahn, *W. A. Mozart*, Vol. 3 (1858): early description of the duet fragment and its short extent.
[3] New Mozart Edition, Series III/9 (Partsongs), English preface PDF: notes the duet as untraceable/fragmentary and provides contextual remarks.