De profundis clamavi (c-moll), K. Anh.A 22 — uekte (Johann Georg Reutter)
av Wolfgang Amadeus Mozart
De profundis clamavi i c-moll (K. Anh.A 22) er en kort latinsk tonesetting av Salme 130, lenge knyttet til Mozart, men som nå vanligvis regnes som uekte og tilskrives Johann Georg Reutter. Ingen sikker datering, opprinnelsessted eller Mozart-autograf er kjent; det som har overlevd, forstås best som en andaktsmessig salmetonesetting videreført gjennom senere kilder og avskrifter.[1][2]
Bakgrunn og kontekst
Selv om verket opptrer i eldre Mozart-katalogisering og utgaver som De profundis clamavi (noen ganger under K. 93), blir opphavet nå som regel tillagt Johann Georg Reutter (ofte identifisert i moderne oversikter som Reutter «den yngre»), mens Mozarts tilknytning er redusert—i beste fall—til tradisjon og avskriftspraksis snarere enn komposisjon.[1][3]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Teksten (Salme 130, «Fra dypet») hadde en etablert liturgisk og andaktsmessig rolle i katolsk praksis, noe som gjorde den til et naturlig medium for kompakt og tjenlig kirkemusikk. I så måte passer stykket inn i den bredere 1700-tallsverdenen Mozart kjente—der det å kopiere, bearbeide og ta utdrag av sakrale verk til lokal bruk var rutine—selv om selve komposisjonen best plasseres utenfor hans autentiske produksjon.[1]
Musikalsk karakter
Det som er overlevert under K. Anh.A 22, er besatt som en kortfattet korsalme for blandet kor (SATB) med continuo/orgel.[1][4] I c-moll heller tonesettingen mot et nøkternt, botspreget uttrykk: overveiende akkordisk korsats understøtter tydelig deklamasjon av latinen, mens basslinjen og harmonikken gir musikken tyngde og driv.
Stilistisk sett fremstår siden som et funksjonelt stykke, utformet for liturgisk klarhet snarere enn for den typen solistiske kontraster og orkestrale fargevirkninger som ofte preger Mozarts bekreftede Salzburg-kirkemusikk. Resultatet er direkte og oppriktig—virkningsfullt i sin konsentrerte retorikk—men de musikalske kjennetegnene passer mer naturlig inn i Reutters wienske kirkestil enn i Mozarts modne sakrale tonefall.[1][2]
[1] IMSLP — De profundis clamavi (Reutter, Georg): authorship note, scoring (SATB & continuo), and source/edition listings formerly attributed to Mozart as K. 93 / K. Anh.A 22
[2] Digital Mozart Edition (Mozarteum) — Neue Mozart-Ausgabe TOC, Series X/28/Abt. 3-5/3: lists *De profundis clamavi* under K. Anh.A 22 among transcriptions/works by various composers (Reutter attribution shown in the TOC)
[3] AllMusic — Work entry noting K. 93 / K. Anh.A 22 as spurious (attributed to Reutter)
[4] CPDL (ChoralWiki) — De profundis (Georg Reutter): notes prior ascription to Mozart K. 93 and continuo accompaniment