«Cibavit eos» (transkripsjon etter Johann Stadlmayr), K. Anh.A 20, 21 (d-moll)
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts «Cibavit eos» (K. Anh.A 20, 21) er et kort liturgisk stykke knyttet til oppholdet hans i Bologna i 1770, da han var fjorten år. Snarere enn å være en selvstendig komposisjon omtales det vanligvis som en transkripsjon av musikk av Johann Stadlmayr—en episode som likevel gir et talende innblikk i hvordan den unge Mozart lærte gjennom nær, praktisk studium.
Bakgrunn og kontekst
I begynnelsen av august 1770, under Mozarts italienske reise, oppholdt den fjorten år gamle Wolfgang Amadeus Mozart seg i Bologna, en by der møtene hans med lærd kontrapunkt og kirkelig stil var særlig formative [1]. Cibavit eos (K. Anh.A 20, 21) er ikke overlevert som en nykomponert motett, men som en transkripsjon (et avskrevet og tilpasset partitur) av musikk av den eldre komponisten Johann Stadlmayr [2]. Med andre ord tyder det bevarte materialet på at Mozart arbeidet som en dyktig noteleser og arrangør—han tok til seg et liturgisk idiom ved å skrive det ut, snarere enn å hevde et originalt verk.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Den liturgiske teksten «Cibavit eos» hører til messeproprium (en introitusantifon), og tonesettingen som knytter seg til Mozarts transkripsjon er kort og funksjonell, beregnet på gudstjenestebruk snarere enn konsertmessig fremvisning [2]. Kildene beskriver stykket som et lite anlagt korinnslag med orgelstøtte, i tråd med det praktiske kirkerepertoaret Mozart møtte og studerte i disse årene [3]. Selv der spørsmålet om opphav er underordnet, er selve transkripsjonsarbeidet betydningsfullt: det plasserer Mozart, i en alder av fjorten, i direkte kontakt med en eldre kirkemusikalsk stil—og trener øre og hånd i stemmeføring, imitasjon og den disiplinerte fremdriften som den liturgiske teksten krever.
[1] Wikipedia: Köchel catalogue entry listing “Anh.A 20, 21” and identifying it as “Cibavit eos” (transcription of music by Johann Stadlmayr), dated to early August 1770 (Bologna).
[2] Internationale Stiftung Mozarteum (KV online): KV 44 / KV³ 73u “Cibavit eos – Sicut erat (Johann Stadlmayr)”, naming Mozart as “Author of the Transcription” and classifying it among smaller church works; links to NMA volume X/28 (transcriptions).
[3] IMSLP work page: “Cibavit eos, K.44/73u” (antiphon/introit), giving basic scoring category information and pointing to manuscript/editions accessible for inspection.