5 divertimenti i B-dur (tvilsom), K. 439b
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts 5 divertimenti i B-dur (K. 439b), tradisjonelt datert til Wien i 1783, er bevart som en gruppe korte blåserstykker der tilskrivningen til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) fortsatt er tvilsom. Lest i dag som smidig, praktisk ensemblemusikk for dype klarinetter (bassetthorn), ligger de nær Mozarts wienske fascinasjon for blåseklangfarger—men uten det sikre dokumentariske grunnlaget til hans autentiserte serenader.
Bakgrunn og kontekst
I 1783 var Mozart 27 år og nylig etablert i Wien, og han skrev med stadig større sikkerhet for byens sammensatte offentlige og private musikkliv—klaververk for seg selv, ambisiøse prosjekter som Messe i c-moll (K. 427), og i økende grad musikk som utforsket blåseinstrumentenes uttrykksregister.[1]) På denne bakgrunn blir samlingen kjent som 5 divertimenti (K. 439b) som regel plassert i Wien omkring 1783, men kildene tillater ikke samme grad av sikkerhet som for Mozarts egen-dokumenterte verker; noe autografmanuskript er ikke kjent.[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Det som likevel er tydelig «på papiret», er det tiltenkte klanguniverset: disse divertimentiene er overlevert som blåsetrioer tett knyttet til bassetthornet (et dypt, mildere medlem av klarinettfamilien), og moderne utgaver og framføringspraksis realiserer dem ofte for tre bassetthorn (eller praktiske alternativer som to klarinetter og fagott).[3] Retorikken er den selskapslige wienske Harmonie-musikken i miniatyr: tydelige periodiske temaer, balanserte fraser, og en hyppig preferanse for satser som fordeler melodi og akkompagnement mellom tre omtrent likeverdige stemmer, snarere enn å behandle den dypeste stemmen som et rent continuo.
Gjennom hele settet kan lytteren vente seg periodens typiske divertimento-«kosthold»—lyse åpnings-Allegroer, lyriske langsomme satser og dansepreget stoff (særlig menuetter) formet etter amatørvennlig pust og artikulasjon. Den musikalske interessen ligger ofte mindre i harmonisk dristighet enn i register og klangblanding: bassetthornskrivning innbyr til varme chalumeau-klanger, samtalepreget imitasjon og varsomt teatralske skift mellom cantabile melodi og lett surrende akkompagnementsfigurer.
Plass i katalogen
Uansett hvordan man vurderer tilskrivningen, høres K. 439b best i sammenheng med Mozarts autentiserte wienske blåsemusikk som et dokument over tidens smak for intim blåseensembleklang og kompakte, spillbare former. Den tvilsomme statusen har holdt verket i ytterkanten av Mozarts «kjernekanon», men stykkene er likevel verdifulle som et innblikk i det praktiske kammeridiomet som også ga næring til hans store wienske prestasjoner for blåsere.
악보
Virtual Sheet Music®에서 5 divertimenti i B-dur (tvilsom), K. 439b 악보 다운로드 및 인쇄
[1] Wikipedia: Mass in C minor, K. 427 — dating and Viennese context for a major 1782–83 work contemporaneous with the presumed K. 439b timeframe.
[2] Digital Mozart Edition (Mozarteum): New Mozart Edition PDF (English) noting that no autograph is known for KV 439b.
[3] Breitkopf (publisher description): performance options and scoring tradition for K. Anh. 229 (439b), including association with three basset horns and common alternatives.