2 contredanser (tapt), K. 565
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts 2 Contredanser (K. 565) er et tapt par orkestrale danser, ført inn i katalogen for Wien i 1788, da komponisten var 32 år. Siden intet partitur er bevart, er de i dag først og fremst kjent som et vitnesbyrd om Mozarts fortsatte arbeid for byens sosiale danse- og selskapskultur mot slutten av 1780-årene.
Bakgrunn og kontekst
I 1788 – Mozarts tredje tiår i Wien og et år ellers preget av storstilte instrumentale prosjekter – fortsatte komponisten også å levere funksjonell dansemusikk til hovedstadens livlige sesong med ball og offentlige fornøyelser. Mozarteums Köchel-oppføring for K. 565 identifiserer verket ganske enkelt som «to contredanser» og bemerker at musikken er tapt; dermed er det i praksis bare den grunnleggende wienerdateringen og sjangerangivelsen som står sikkert igjen [1].
Musikalsk karakter
Siden ingen musikalsk tekst er bevart, kan verken toneart, tematisk profil eller formale detaljer for de to dansene beskrives med sikkerhet. Det som kan sies, er at en contredanse i Wien på slutten av 1700-tallet typisk var et kort, rytmisk drevet orkesterstykke beregnet på gruppedans – musikk bygget for tydelig frasering, regelmessig periodikk og umiddelbar minneverdighet, snarere enn for utstrakt tematisk utvikling. I Mozarts samlede produksjon utgjør slike danser et betydelig, praktisk korpus ved siden av menuetter og tyske danser, noe som antyder at K. 565 inngikk i en jevn strøm av leilighetsstykker skrevet for å dekke etterspørselen, mer enn for å gi et offentlig kunstnerisk utsagn [2].
Plass i katalogen
K. 565 står blant Mozarts sene wienerbidrag til dansemusikken: beskjedent i omfang, sosialt i funksjon, og – i motsetning til mange beslektede samlinger – dessverre ikke dokumentert i lyd, bevart bare som tittel og katalogoppføring [1].
[1] Köchel-Verzeichnis (Internationale Stiftung Mozarteum): entry for KV 565, “Zwei contredances for dance ensemble” (lost; Vienna, 1788).
[2] Wikipedia: List of compositions by Wolfgang Amadeus Mozart (context for the scale of Mozart’s dance output; includes K. 565 as lost).