Skrev Mozart «Twinkle, Twinkle, Little Star»? Historien om K. 265

Skrev Mozart «Twinkle, Twinkle, Little Star»?

Nei, men han gjorde melodien til et usedvanlig oppfinnsomt klaverstykke.

Mozarts Tolv variasjoner over «Ah vous dirai-je, Maman», K. 265, begynner med melodien vi i dag kjenner som «Twinkle, Twinkle, Little Star». Han lånte temaet og fant tolv ulike måter å leke med det på. Melodien var allerede kjent da han skrev variasjonene. [1], [2]

Den kjente engelske teksten kom enda senere.

Det er altså tre forskjellige bidrag: en eldre melodi uten sikkert kjent opphavsperson, Mozarts klavervariasjoner og et engelsk dikt av Jane Taylor. De oppstod ikke som én sang. [2], [3], [4], [5]

En melodi før stjernene

Melodien er dokumentert på trykk i Frankrike i 1761. Da fantes den allerede, men vi vet ikke nøyaktig når den ble til eller hvem som laget den. [3]

Mozart kjente melodien under den franske sangtittelen «Ah! vous dirai-je, maman» – omtrent «Å, skal jeg fortelle deg det, mamma?». En tidlig tekst til melodien var en kjærlighetssang der en ung kvinne betror seg til moren. Den handlet om kjærlighet, ikke om stjerner. Melodiens nøyaktige opphav er fortsatt usikkert. [2]

Senere ble melodien kjent i flere barnesanger. «Baa, Baa, Black Sheep» og den engelske alfabetsangen bruker den også. Med ny tekst kan en kjent melodi høres ut som en helt annen sang. [6]

Hvem skrev den engelske teksten?

«Twinkle, Twinkle, Little Star» begynte som «The Star», et dikt utgitt i Ann og Jane Taylors Rhymes for the Nursery i 1806. Diktet tilskrives Jane Taylor. [4], [5]

I åpningen ser vi opp på en lysende stjerne. I senere vers hjelper det lille lyset en reisende med å finne veien i mørket. Originaldiktet rommer mer enn den korte barnesangen mange av oss husker. [4]

Den engelske teksten ble senere satt til den eldre melodien. Mozart døde i 1791, femten år før diktet kom ut. Han kan derfor ikke ha laget den engelske sangen vi synger i dag. [1], [4]

Først kom melodien. Så kom Mozarts variasjoner. Det engelske stjernediktet kom til slutt.

Mozart var voksen da han skrev K. 265

Selv om melodien får oss til å tenke på barnesanger, var dette ikke et verk fra Mozarts barndom. Han skrev variasjonene rundt 1781, da han var omtrent 25 år. Henles utgave oppgir 1781. I forordet daterer Ulrich Konrad det bevarte manuskriptet til 1781–82 ut fra håndskriften og papiret. [1], [2]

Tidligere mente man at verket ble skrevet i Paris i 1778. Den dateringen bidro til det alternative katalognummeret K. 300e. Begge numrene viser til samme verk, som du finner i Köchel-katalogen. Vi vet ikke sikkert hvilken anledning det ble skrevet for. [2]

Lytt til det Mozart forandrer

Begynn med temaet. Den enkle, tydelige melodien gir øret noe å følge. I en variasjon bevares nok av temaet til at vi kjenner det igjen, selv om bevegelsen og klangen endrer seg.

Variasjon I: Høyre hånd pynter melodien med raske toner. I variasjon II tar venstre hånd over de løpende tonerekkene. Den kjente melodien blir til en samtale mellom ulike typer bevegelse. [3]

Variasjon VIII: Musikken går over i c-moll. Temaet får en mørkere farge, et tydelig eksempel på hvor annerledes en kjent melodi kan virke. [3]

Variasjon XII: Finalen går over i tretakt. Lytt etter det nye rytmiske løftet når Mozart fører verket til avslutning. [3]

Dette er tolv variasjoner, ikke tolv forskjellige sanger.

Når du kjenner melodien, er det lettere å høre Mozarts fantasi i sving mens alt rundt den forandrer seg. Vil du lytte videre, kan du utforske lytteguiden til Mozarts mest kjente verk.