Klaversonate nr. 14 i c-moll

Dramatikk i kontrastene

Åpningen setter en kraftfull figur med stor avstand mellom tonene opp mot et svakere svar. Mye av sonatens dramatikk ligger i å gjøre slike skifter hørbare uten å miste sammenhengen. Gi de sterke partiene en tydelig form, og la de svakere få sin egen klangfarge. I Adagio må du høre den sangbare hovedlinjen gjennom forsiringene. I finalen er pausene og avbruddene en del av det musikalske forløpet og trenger sin fulle plass.

La forsiringene uttrykke melodien

Pianisten Robert Estrin foreslår en viss rytmisk frihet i Adagio-satsens raske, kadenslignende løp, samtidig som det overordnede tempoet bevares. Dette er et tolkningsvalg, ikke en oppfordring til å haste gjennom forsiringene. Finn først meloditonen som løpet leder frem til. Øv forbindelsen frem til denne tonen, og legg deretter inn tonene underveis i et håndterlig tempo. Lytt etter en sammenhengende frase som hører til musikken rundt.

Musikk i denne utgaven

1. I. Allegro
2. II. Adagio
3. III. Molto allegro