Tolv sanger for stemme og «harmoniale» (tvilsom), K. 662
by Wolfgang Amadeus Mozart
Tolv sanger for stemme og «harmoniale» (K. 662) er overlevert som en bevart samling datert til 1774 (Salzburg eller Wien), men tilskrivningen til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) er tvilsom. Det som finnes av belegg, knytter tekstene til Christian Fürchtegott Gellert og peker mot et uvanlig, fortsatt uavklart akkompagnementsinstrument eller en betegnelse: «harmoniale».
Bakgrunn og kontekst
K. 662 er oppført i Mozarteums Köchel-Verzeichnis som et verk med tvilsom autentisitet, datert til 1774 og knyttet til Salzburg eller Wien; tekstene tilskrives Christian Fürchtegott Gellert [1]. Samlingen er overlevert som bevart, og minst noen enkeltstående sanger lar seg spore som separate verkdeler innen samme katalogoppføring (for eksempel Danklied «Du bist’s, dem Ruhm und Ehre gebühret») [1].
Akkompagnementsangivelsen «harmoniale» er fortsatt et av de mest iøynefallende trekkene ved overleveringen. I den supplerende bindet av Neue Mozart-Ausgabe om tvilsomme verk merker redaktørene seg at termen forekommer «helt naturlig» i den relevante dokumentasjonen, men ikke lar seg identifisere i instrumentlærebøker—hverken som et selvstendig instrument eller sikkert som et alternativt navn (for eksempel) på glassharmonikaen, eller som et orgelregister; Mozart selv ser dessuten ikke ut til å ha brukt ordet [2]. I samme drøfting påpekes det at de bevarte akkompagnementene, i alle fall i praktisk forstand, lar seg spille på glassharmonika, selv om de ikke utnytter instrumentets mer idiomatiske, akkordiske og høyregisterpregede muligheter slik man kjenner dem fra Mozarts autentiske sene verk for det [2].
Musikalsk karakter
Der musikken kan vurderes ut fra de overleverte stykkene, fremstår grunnprofilen som en strofevis, andaktsfull tysk sang: en vokalmelodi støttet av et forholdsvis enkelt akkompagnement på to systemer, med en sats som synes utformet for å understøtte tydelig deklamasjon snarere enn å konkurrere med den [2]. Redaksjonelle kommentarer til kildetradisjonen peker også på notasjonelle og overleveringsmessige avvik (blant annet spørsmål om nøkkelsetting i tidlige trykk) som gjør det vanskelig å behandle akkompagnementet som entydig klavernotasjon [2].
Hvis K. 662 skulle være av Mozart som 18-åring, hører det til perioden da han fortsatt skrev i stort omfang for Salzburgs behov innen vokal- og kirkemusikk; men de samme trekkene som kan gjøre disse sangene plausible i en slik sammenheng—funksjonelle, kirkelige vers og et tilbakeholdent akkompagnement—lar seg også forene med andre samtidige hender, og den tvilsomme statusen forblir derfor sentral for hvordan samlingen oppfattes og programmeres [1].
[1] International Mozarteum Foundation (Köchel-Verzeichnis): KV 662 work entry, status/dating, and listed work-parts.
[2] Digital Mozart Edition (Neue Mozart-Ausgabe, Supplement): Series X, Works of Dubious Authenticity — editorial discussion including the term “harmoniale” and issues of transmission/notation.