K. 655

To kirke-sonater i D og G (tapt), K. 655 (D-dur)

von Wolfgang Amadeus Mozart

Portrait of Mozart aged 13 in Verona, 1770
Mozart aged 13 at the keyboard in Verona, 1770

Mozarts To kirke-sonater i D og G (K. 655) er et par liturgiske instrumentalsatser fra Salzburg, oppført som fullført i 1771 da komponisten var 15 år, men de er bare bevart som kataloghenvisninger og ikke som musikk. I moderne forskning regnes tilskrivningen som tvilsom, og—uten noe bevart partitur—ligger disse verkene i randsonen av det det er forsvarlig å beskrive.

Bakgrunn og kontekst

I 1771 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg, fortsatt virksom innenfor hoff- og katedralmiljøet som krevde effektiv, praktisk kirkemusikk. Köchel-katalogen registrerer to kirke-sonater—én i D-dur og én i G-dur—under K. 655, men opplyser at overleveringen er tapt (ingen partitur eller stemmer er kjent bevart). Internationale Stiftung Mozarteums Köchel-Verzeichnis fører tilsvarende paret som «tapt», datert Salzburg 1771. [1]

I Salzburg-tradisjonen var slike kirke-sonater (ofte kalt Epistelsonater) korte instrumentale stykker som ble fremført under messen mellom lesningene, typisk i en lys, ensatsig Allegro-stil og ofte med orgel sammen med strykere. [1] For K. 655 er imidlertid verken besetningen eller noe musikalsk incipit bevart i de viktigste moderne oversiktene.

Ektheten til K. 655 behandles ofte som usikker i den bredere sammenhengen av Mozarts «tapte» og tvilsomt tilskrevne instrumentale verk, der manglende autografer og løs manuskript-sirkulasjon kan gjøre at tilskrivninger hviler på skjøre dokumentariske spor. [2]

Musikalsk karakter

Fordi ingen notasjon er bevart for verken sonaten i D-dur eller G-dur, kan detaljer som vanligvis forankrer en beskrivelse—lengde, nøyaktig instrumentasjon (bare strykere, eller orgel obbligato), tematisk profil og formforløp—ikke fastslås. Det som kan sies, er funksjonelt: Dersom disse verkene faktisk tilhørte Salzburg-tradisjonen med Epistelsonater slik den omtales i Mozarteum-oppføringen, var de trolig korte, fremdriftsorienterte satser utformet for å passe inn i en liturgisk plass heller enn å utfolde symfonisk bredde. [1] Slik peker K. 655—enten det virkelig er Mozart eller ikke—mot den typen beskjedne, tjenlige stykker som omga (og bidro til å forme) tenåringskomponisten i Salzburg.

[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis: KV 655 “Two church sonatas in D and G” (status, dating, and Salzburg epistle-sonata context).

[2] Wikipedia: “Mozart symphonies of spurious or doubtful authenticity” (overview of attribution problems when autographs are missing and works circulate in copies; general context for doubtful/lost attributions).