Symfoni nr. 56 i F (tvilsom), K. Anh.C 11.04
di Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts såkalte Symfoni nr. 56 i F-dur (K. Anh.C 11.04; noen ganger også oppført som K. 98) er et firesatsig verk som i lang tid har sirkulert under hans navn, men som nå som regel regnes som apokryf eller i det minste av tvilsomt opphav [1] [2]. En blyantnotis i en tidlig tematisk katalog antyder «1771 Milan Nov», noe som ville plassere det midt i Mozartenes italienske reiser, da Wolfgang var 15, men ingen sikker overlevering fra en Mozart-kilde finnes i dag som kan bekrefte attribusjonen [1].
Bakgrunn og kontekst
Den tradisjonelle dateringen «1771, Milano?» for K. Anh.C 11.04 passer i grove trekk med Mozarts italienske tenåringsperiode, da han på nært hold tok til seg opera- og orkesteridiomer. Likevel er verkets proveniens ustabil: symfonien ble en gang akseptert av ledende autoriteter på 1800-tallet, men senere skribenter mente den hadde for få kjennetegn som med sikkerhet er mozartianske, og moderne oversikter plasserer den blant symfoniene med apokryf eller tvilsom autentisitet [1] [2].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
På papiret fremstår K. Anh.C 11.04 som en konvensjonell firesatsig symfoni i F-dur fra midten av 1700-tallet, med satsplanen:
- I. Allegro (4/4)
- II. Andante (2/4)
- III. Menuetto (3/4)
- IV. Presto (2/4) [1]
Besetningen er på tilsvarende vis standard for tiden:
- Treblås: 2 oboer
- Messingblås: 2 horn
- Strykere: fiolin I & II, bratsj, cello, kontrabass
(Forsterkning av continuo ved cembalo/klaver og fagott ville i mange orkestre ha vært et vanlig alternativ, selv når det ikke er eksplisitt notert.) [1]
Når det gjelder uttrykk, omtales verket ofte mindre for en særpreget musikalsk profil enn for måtene det ikke stemmer overens med Mozarts sikkert attribuerte tidlige symfonier—vendingene i musikken innbyr til sammenligninger med andre samtidige skoler snarere enn med Mozarts mer særpregede unge stemme [1].
Plass i katalogen
For lyttere som forsøker å kartlegge Mozarts symfoniske utvikling, bør K. Anh.C 11.04 helst behandles som et perifert dokument: det bevarer en plausibel symfonisk «type» fra 1770-årene, men den tvilsomme attribusjonen hindrer det i å fungere som sikkert belegg for Mozarts teknikk i 1771 (i Milano eller andre steder) [1] [2].
[1] Wikipedia: “Symphony, K. Anh. C 11.04” (overview; movements, scoring; note about “1771 Milan Nov”; discussion of spurious status).
[2] Wikipedia: “Mozart symphonies of spurious or doubtful authenticity” (table entry for K. 98 / Anh. C11.04; current doubtful/spurious framing).