Symfoni nr. 47 i D (tvilsom), K. 97
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Symfoni i D-dur (K. 97)—i eldre kataloger tidvis kalt Symfoni nr. 47—dateres tradisjonelt til april 1770 i Roma, da han var 14 år. Verket er bare bevart i senere avskrifter, og attribusjonen har lenge vært regnet som tvilsom, selv om enkelte forfattere aksepterer det som genuint mozartsk.
Bakgrunn og kontekst
Våren 1770 oppholdt Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) seg i Roma under sin første Italiareise, der han på nært hold tok inn over seg italiensk orkesterstil mens han reiste sammen med faren Leopold. Symfoni i D-dur, K. 97, plasseres ofte i denne romerske sammenhengen og gjerne i gruppen av de tidlige «Roma-symfoniene», men verkets opphav er fortsatt usikkert fordi ingen autografpartitur er kjent, og stykket er overlevert i ikke-autografe kilder.[1][2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
På papiret fremstår K. 97 som en konsis symfoni i fire satser—Allegro, Andante, Menuetto e Trio, Presto—i den lyse, offentlige D-dur-klangverdenen som forbindes med seremoniell orkestersats.[3] Instrumentasjonen synes å ligge tett opp til et tidligklassisk orkester. Kilder og moderne katalogisering oppgir vanligvis oboer og horn sammen med strykere, og noe materiale overleverer også stemmer som føyer til trompeter og pauker—detaljer som understreker hvor lett slike tidlige symfonier kunne sirkulere, bli kopiert og til tider «fylt ut» for å passe lokale besetninger.[1][3]
Musikalsk foretrekker yttersatsene en rask, tematisk retorikk og kvikke kadensvendinger fremfor den mer vidtfavnende argumentasjonen i Mozarts senere symfonier; Andante gir en enklere, sangbar kontrast, mens Menuetto forankrer verket tydelig i periodens sosiale dansekontekst.[3] Hørt sammen med verk som med sikkerhet kan tilskrives ham fra samme reise, kan K. 97 gi inntrykk av en ung komponist som øver seg i italienskpregede orkestervaner—men den tvilsomme overleveringen gjør at slike stilistiske inntrykk ikke kan avgjøre spørsmålet om opphav.
Plass i katalogen
Enten det er av Mozart eller av en nær samtid (slik det iblant foreslås), befinner K. 97 seg i randsonen av hans symfoniske kanon: en kort D-dur-symfoni fra Roma-perioden, bevart uten autograf og derfor ofte merket «tvilsom», men også ofte fremført og omtalt som sannsynlig autentisk.[2][4]
[1] Mozarteum Salzburg, Köchel Catalogue entry for KV 97/01 (work data; notes standardized scoring for Mozart’s early symphonies; flags doubtful authenticity).
[2] Wikipedia: “Mozart symphonies of spurious or doubtful authenticity” (context for K. 97’s doubtful status and transmission issues).
[3] IMSLP: “Symphony No.47 in D major, K.97/73m (doubtful)” (movement list; commonly transmitted instrumentation details; publication/copying overview).
[4] Wikipedia: “Symphony, K. 97 (Mozart)” (summary of authorship discussions and traditional Rome/1770 dating in reference literature).