Symfoni i D (tapt), K. 66c (D-dur)
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts Symfoni i D (tapt), K. 66c, er en usikker oppføring som tradisjonelt plasseres omkring 1769 (muligens Salzburg), da komponisten var 13 år. Ingen partiturer er bevart, og verket er først og fremst kjent gjennom katalogoverlevering snarere enn som fremførbar musikk.
Mozarts liv på denne tiden
I 1769 bodde Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) hovedsakelig i Salzburg, under faren Leopolds nære oppsyn, og skrev intenst for lokale kirkelige og hoffrelaterte behov. Året ligger like før den første Italia-reisen (sent 1769–1771), en periode der Mozart raskt tok til seg orkesterstil, samtidig som han komponerte i et høyt tempo, nærmest som på et verksted [1].
Musikalsk karakter
K. 66c omtales ganske enkelt som en symfoni i D-dur—men fordi musikken er tapt, kan verken satser, besetning eller til og med opphavet fastslås med sikkerhet [1]. Moderne referanselister fører den derfor blant symfonier av falsk eller tvilsom autentisitet, snarere enn sammen med Mozarts sikkert overleverte tidlige Salzburg-symfonier i D-dur (som typisk heller mot et lyst, seremonielt uttrykk og en enkel tre- eller firesatsig plan) [2]. I praksis fungerer K. 66c i dag mindre som et musikalsk dokument man kan beskrive, enn som et spor etter det produktive orkestermiljøet der den 13 år gamle Mozart lærte å tenke symfonisk—av og til i verk som ikke har nådd oss, eller som kanskje ikke var hans i det hele tatt [3].
[1] IMSLP — List of compositions by Mozart by Köchel number (entry includes K. 66c: Symphony, D major, 1769, lost).
[2] Wikipedia — Mozart symphonies of spurious or doubtful authenticity (context for doubtful/lost symphony attributions, including K. 66c).
[3] Mozarteum (Köchel Verzeichnis) — KV 66c: Symphony in D (catalogue record).