Stryketrio i G-dur (fragment), K. 562e
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts Stryketrio i G-dur (K. 562e) er et kort, ufullendt Allegro for fiolin, bratsj og cello, nedskrevet i Wien i september 1788 og nært knyttet til det store Divertimento for samme besetning, K. 563. Det som er bevart, høres best som et glimt inn i Mozarts verksted i en alder av 32 år—et forsøk på den samme sjeldne, helt likeverdige stryketrio-satsen som han bare én gang førte helt i mål.
Bakgrunn og kontekst
I september 1788 bodde Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) i Wien og arbeidet i et ekstraordinært tempo på tvers av sjangre; autografdatoen 27. september 1788 tilhører det fullførte Divertimento i Ess-dur, K. 563, for fiolin, bratsj og cello [1]. Ved siden av dette store seks-satsige verket oppfører Mozarteum-katalogen K. 562e—et Allegro i G for samme trio-besetning—som et bevart, men ufullendt fragment [2].
Nærheten i dato, instrumentasjon og katalogens direkte kobling mellom de to oppføringene gjør det svært sannsynlig at K. 562e hører til samme kreative øyeblikk som K. 563: Mozart som prøver ut ideer til en ny trio i stort format, eller en alternativ åpning, før han landet på utformingen i Ess-dur. Det man med sikkerhet kan si, er enklere: bare én sats er bevart, og den foreligger ikke i ferdig tilstand [2].
Musikalsk karakter
K. 562e er et Allegro-fragment i G-dur, skrevet for fiolin, bratsj og cello [2]. Musikalsk hører det hjemme i Mozarts modne kammerstil: raskt bevegelig tematisk arbeid, samtalende stemmeføring og den karakteristiske utfordringen det er å holde tre strykestemmer i en kontinuerlig, balansert dialog uten den harmoniske «polstringen» en annen fiolin (eller et klaviatur) kan gi.
Selv i fragmentarisk form er verkets mest talende trekk ambisjonsnivået. Som K. 563 peker det mot en stryketrio tenkt ikke som et lett divertimento, men som kammermusikk mellom likeverdige partnere—fiolinens glans, bratsjens indre retorikk og celloens melodiske så vel som bassbærende funksjon—konsentrert i et utkast til én åpningssats. At det ble stående ufullendt, kan ganske enkelt ha sammenheng med Mozarts praktiske prioriteringer sent i 1788; likevel viser den bevarte siden ham tenkende i den samme høytrykks-, storlinjede måten som gjør K. 563 til et særtilfelle i trio-repertoaret [1].
[1] International Mozarteum Foundation (Köchel Verzeichnis): Divertimento in E♭ for violin, viola and violoncello, K. 563 — date, instrumentation, sources.
[2] International Mozarteum Foundation (Köchel Verzeichnis): Allegro in G for violin, viola and violoncello (fragment), K. 562e — status as uncompleted extant fragment; key; scoring; link to K. 563.