Serenade for to fioliner, cello og orgel (tapt), K. 41g (tvilsom)
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Serenade for to fioliner, cello og orgel (K. 41g) er et tapt Salzburg-verk fra 1767, tradisjonelt knyttet til den 11 år gamle komponisten, men regnet som tvilsomt eller muligens uekte. Det som er bevart, er i praksis et katalogspor: en tittelaktig beskrivelse og en angivelse av besetningen, uten musikk å undersøke.
Mozarts liv på dette tidspunktet
I 1767 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) 11 år og bosatt i Salzburg, der han skrev en jevn strøm av korte leilighetsstykker ved siden av større kirkelige og instrumentale verk. K. 41g hører til en gruppe tilsvarende flyktige Salzburg-oppføringer fra samme år – marsjer, menuetter og fuger som nå også er tapt – noe som peker mot praktisk musisering snarere enn et verk ment for publisering eller bred sirkulasjon [1].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Ingen partitur eller stemmer til K. 41g er kjent bevart, og derfor kan verkets toneart, satser og formale utforming ikke beskrives med sikkerhet [1]. Besetningen – to fioliner, cello og orgel – peker mot en liten serenadeaktig Nachtmusik med continuo, et format som i Salzburg kunne tjene enten som hjemlig underholdning eller i halv-liturgiske sammenhenger (der orgelet styrker harmonikken mens strykerne bærer det melodiske resonnementet) [1].
Verket behandles ofte som av tvilsom autentisitet i moderne Mozart-referansepraksis, og bør forstås som en tapt oppføring der attribusjonen fortsatt er usikker [2].
[1] Wikipedia: Köchel catalogue entry listing K. 41g as a lost serenade for 2 violins, cello, and organ; dated 1767, Salzburg.
[2] Deutsche Grammophon: Mozart 225 — Doubtful Authenticity (overview of works treated as doubtful/spurious in modern cataloguing/recording practice).