- Köchel-nummer
- K9 41g | K6 41g
- Sjanger
- Orkestermusikk
- Form
- Danser og marsjer
- Dato
- 1767
- Sted
- Salzburg
- Alder
- 11
Mozarts Serenade for to fioliner, cello og orgel (K. 41g) er et tapt Salzburg-verk fra 1767, tradisjonelt knyttet til den 11 år gamle komponisten, men regnet som tvilsomt eller muligens uekte. Det som er bevart, er i praksis et katalogspor: en tittelaktig beskrivelse og en angivelse av besetningen, uten musikk å undersøke.
Mozarts liv på dette tidspunktet
I 1767 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) 11 år og bosatt i Salzburg, der han skrev en jevn strøm av korte leilighetsstykker ved siden av større kirkelige og instrumentale verk. K. 41g hører til en gruppe tilsvarende flyktige Salzburg-oppføringer fra samme år – marsjer, menuetter og fuger som nå også er tapt – noe som peker mot praktisk musisering snarere enn et verk ment for publisering eller bred sirkulasjon [1].
Musikalsk karakter
Ingen partitur eller stemmer til K. 41g er kjent bevart, og derfor kan verkets toneart, satser og formale utforming ikke beskrives med sikkerhet [1]. Besetningen – to fioliner, cello og orgel – peker mot en liten serenadeaktig Nachtmusik med continuo, et format som i Salzburg kunne tjene enten som hjemlig underholdning eller i halv-liturgiske sammenhenger (der orgelet styrker harmonikken mens strykerne bærer det melodiske resonnementet) [1].
Verket behandles ofte som av tvilsom autentisitet i moderne Mozart-referansepraksis, og bør forstås som en tapt oppføring der attribusjonen fortsatt er usikker [2].